11. Seriekamp; VIF 3 – Bærumsløkka  1-5 (1-1)

Valle Hovin kunstgress; ca. 12 grader og fin dag for fotball.

Tilskuere; Dina, Ferdinand, Borgen og Wæhler senior.

Lagoppstilling:

4-4-2:

Arnfinn
Gilbert –  Wæhler – Kaspersen – Haave

Dahlen – Oleg – Hauger – Andersen

Tiger – E. Torgersen

Benyttede innbyttere:
Lal og Manager

BB: Oleg

Oppsumering:

Yes, Yes…

Det var plutselig fotballkamp igjen, og sommeren var visst over for denne gang. Vi snakker seriekamp og VIF 3 på Valle Hovin. Forrige gang vi møtte VIF på hjemmebane før sommeren vant vi 4-2, men det som er så spennende med fotball er at begge lagene starter på 0-0. Rart det der? Vi vant jo liksom 4-2 sist, hvor vanskelig skal det være, må vi gjøre det en gang til?

Også denne kvelden var det mange forfall, og selv med en hel ellever utilgjengelig var det allikevel nok av kvalitet i troppen. Løkka klarte uansett og stille med 14 mann, og det selv med utfordrende innkjøringsmuligheter til Valle Hovin, der ny stadion bygges. Det var Sigurd Dalen som presiserte før start  at vi måtte opp et hakk og ikke tro at vi bare kunne gå ut og tro at vi var bedre enn VIF. Men da var det flere som mente at han måtte prate for seg selv… for Sigurd, vi er jo bedre enn VIF? Med et noe svakt tenningsnivå under oppvarmingen, var det pressefolk som mente at her kunne det komme en overraskelse. Den største overraskelsen var vel mulig Tiger på topp fra start…

Det skulle bare gå ca. 7 minutter av kampen når nettopp VIF scorer 1-0 og gir hele Oslo et løft, troa kommer igjen inn i brakkene, Ronny Deila fyller på rødvin fra kartongen hjemme i stua mens han følger kampen på tv. Og Kjetil Rekdal henter frem reprisen av staffen i Marseille 1998 mot Brasil, for å få god-følelsen komplett.

Men vi har en rektor, han heter Espen Patsis Torgersen og han er ikke som rektorer flest, han skaffer oss en straffe og gir den videre til Oleg. Og Oleg gjør akkurat som sist gang, han treffer keeper og får retur og scorer på den. Det er ikke lett, prøv selv… Vi snakker 1-1 og akkurat like langt. Akkurat på dette tidspunktet er det løkkas fremtid, Ferdinand som mener at dette kommer Løkka til og vinne 3-1, og med det gir han benken til Løkka en god opptur, og god-følelsen til Rekdal er utlignet. Dommeren blåser, og det er halvtid.

I pausen høres øya-festivalen svakt i bakgrunn, mens dommeren sjekker facebook. Manager er mere opptatt av snapchat enn å fortelle hvordan vi skal vinne kampen, og Valle Hovin forvandles til en mørk høstkveld. Og etter bare 4 minutter ut i pausen, reiser Trond Andersen seg fra benken og sier, «nei nå spiller vi», og da blir det sånn…

Andre omgang er 10 minutter gammel når det er Oleg som blir felt innenfor 16 meteren og Løkkas andre straffe for kvelden er et faktum. Denne gangen er det Andersen som tar ansvar, og da blir det selvfølgelig 2-1 til Løkka. Vi er i føringen, og godfølelsen til VIF blir bare svakere og svakere. Og det utnytter Oleg og Sigurd Dahlen, 3-1 etter forarbeid av sist nevnte og Oleg noterer sin andre scoring for kvelden. Etter dette er det evig unge Lal som har kommet inn, og setter 4-1 etter mye rot foran mål, og det har nok blitt scoret penere mål enn dette på Valle Hovin. Men som en norsk business mann en gang sa; Du må selge de bæra du har…  5-1 er det Andreas Hauger som setter etter assist fra Oleg nok en gang. Oslos stolthet er igjen på felgen, og de klarer ikke å løse gåten «Bærumsløkka».

Nok en seriekamp er historie, og nok en gang er 3 poeng med i baggen hjem. Ellers kan vi ta med at også manager satt inn seg selv de siste 15 minuttene, og fikk et gult kort før han rakk og ta av seg oppvarmingsjakken. Det blir liksom ikke mere gult…  og må nok igjen ut etter nye sikringer i dag. At det er Oleg som blir BB, er det liten tvil om. Han har en finger med i alt, og styrer midtbanen til tider sammen med Hauger, Dahlen og Andersen. For en gjeng!

Rødvins dunken til Deila er tom, og Rekdal scorer fortsatt på den straffen. Sirkus Løkka pakker ned, og later som om ingenting har skjedd. Og nå trenger vi vel ikke å spille mot VIF 3 mer, eller… Hvor vanskelig kan det være…?

Bærumsløkka – Fordi vi er best!

 

# 21