15. Seriekamp; Snarøya – Bærumsløkka  1-3 (1-0)

Hundsund kunstgress; 21 grader og en fin sensommerkveld

Tilskuere; Knut Hartold, Johan Kraft med Fredrik og dommerobservatør Erling Voje

Lagoppstilling:

4-4-2:

Forn
Kaspersen –  Wæhler – Haave – Morris

Gilbert – Oleg – Hauger – Hunstok

Dahle – Sørensen

Benyttede innbyttere:
Mathisen og Nordraak

BB: Jan Derek Sørensen

Oppsumering:

Yes, Yes…

Snarøya mot Bærumsløkka er en av 5 divisjons mest spennende oppgjør, i alle fall om du er en tilhenger av lokal fotball. Og selv om det på tabellen er stor forskjell på lagene, betyr det lite i slike kamper. Og i det jeg svinger inn mot Fornebu retning Snarøya, ser jeg mange mennesker og overfylte busser. Da tenker jeg at i dag blir det stemning og godt drag på Hundsund. Men i mangel av røde og grønne drakter, var det svarte t-skjorter med Red Hot Chili Peppers logo som var i flertall, skuffende men sant.

Jeg tok en prat med sportslig leder og trener for Snarøya A-lag, Jan Henrik Øydne før kampen. Han kunne fortelle at Snarøya har et ungt lag, og han mente at laget er mye bedre enn tabellsituasjonen tilsier. Han argumenterte med at 4-5 kamper var tapt med et mål og på overtid denne sesongen, og om du ser på målforskjellen deres (44-40 før denne kampen) så kan han ha rett i det. Men han mente at kamper mot nettopp Bærumsløkka, betyr litt ekstra innsats fra spillerne. I tillegg til verv i Snarøya er også Jan Henrik analysesjef for det norske kvinne-landslaget i fotball. Da rådet jeg han til å snakke med noen av løkka gutta, da de har analysert damer i en årrekke, og det er flere som sier at du skal lære av folk som er flinkere enn deg selv.

Det var igjen flere forfall i troppen til Løkka i kveld, og Løkka hadde vel en hel ellever borte eller ute med skader. Når vi nevner navn som f.eks; Kolle, Dalen, Bakke, Andersen, Helstad, Halvorsen og Patsis er dette navn som alle henger på en «Hall of Fame» vegg ett eller annet sted. Men allikevel stiller vi med et kvalitets-fult lag mot Snarøya denne nydelige sensommer kvelden.

Kampen er i gang og det er Snarøya som viser muskler i starten på det knall harde kunstgresset. Her har Snarøya en jobb å gjøre, uten å gå noe mere inn på kunstgress debatten. Men om det hadde vært pant på champagneflasker, kunne vel Snarøya hatt nytt kunstgress til Jul. Uansett, Snarøya er det beste laget, og vinner de fleste duellene og viser den lille ekstra innsatsen som Jan Henrik var inne på. Og kampen er 15 minutter gammel når Snarøya får uttelling. At de får litt hjelp i et noe svakt tilbakespill, er vel ikke noe poeng i å nevne. Etter dette er det fortsatt Snarøya som kjører kampen, og vi skal være så ærlige og si at Snarøya kunne scoret 2-3 mål til i denne omgangen. Men det er rart med det, ballen skal liksom inn i mål for at det skal bli uttelling. Og godt er det at dommeren blåser til pause, for det er akkurat det Løkka trengte.

I pausen er det kaptein Wæhler som viser hvorfor akkurat han er kaptein, og det gleder meg å høre Wæhlers ord. Akkurat sånn det skal sies, det er vel bare Egon Olsen som kunne sagt det bedre, Idioter, pappskaller, trehuer. Det var akkurat som å se Kjell og Benny bare ta imot all dritten, men du verden så fortjent.

Det kan virke som om Wæhlers ord gjorde susen, for det er et noe skjerpet løkka-lag som starter andre omgang. Men selv om løkka er noe mere presis i pasningsspillet og skjønner alvoret, er det fortsatt en masse unge i grønne trøyer som prøver alt de kan. Men de får ingen uttelling, og etter en halvtimes spill er det Sørensen som blir sparket ned innenfor 16 meteren og et udiskutabelt straffespark er blåst. Og det er Sørensen selv som setter straffen og vi er akkurat like langt. Det er noe av luften som går ut av Snarøya, og det er Bærumsløkka som har fått et lite overtak. I det Red Hot Chilipeppers starter på ekstranummeret sitt gjør Sørensen det samme. Han får ballen nede på siden, lurer av et par mann og legger inn til Andreas Hauger som gjør alt riktig og setter 1-2, og spilletiden viser 91 minutter. Og akkurat det samme skjer en gang til bare to minutter etterpå, Sørensen lurer noen på kanten, og legger inn denne gangen til Playboy Dahle, som setter 1-3 og kampen er ferdig. Nok en gang må Snarøya se alle poengene glippe i sluttminuttene, men skjer det mange nok ganger er det ikke lenger tilfeldigheter, eller hva Øydne. Her har du litt å analysere fremover.

Det er slike seire som er artig og ta med seg, men også sånne tap som er utrolig sure. Jeg føler med Snarøya, men glemmer fort det når jeg ser gleden til Løkka i garderoben etter kampen. Løkka viser idrettsglede og god lagmoral. I tillegg har Løkka Jan Derek Sørensen, og det hadde ikke Snarøya. Vi nevner også at kapteinen på Snarøya ba om å bli byttet ut i andre omgang for å ikke få rødt kort, og at Playboy Dahle melder om ødelagt drakt etter å ha blitt dratt i trøya i 90 minutter.

Det er rart hvor deilig det er med 3 poeng etter sånne kamper, utfordringen nå er at Løkka er i toppen av tabellen sammen med KFUM. Og KFUM mot Løkka spilles om 2 uker, det kan bli en ren seriefinale, om vi vinner mot Røa neste uke da? Ikke vet jeg om det lønner seg å vinne den…? Når jeg kjører hjemover og Telenor Arena tømmes av alle konsertglade mennesker, vet jeg at jeg kan høre på Red Hot når jeg vil, men ingen kan oppleve akkurat denne kampen igjen.

Bærumsløkka – Fordi vi er best!

 

# 21