18. Seriekamp; Bærumsløkka – Kjelsås 3  3-1 (2-0)

Nadderud kunstgress; 12 grader og en fin høstkveld

Tilskuere; Knut Hartold med frue, Glenn Hartman og senior Morisbak

Lagoppstilling:

4-4-2:

Forn
Tiger –  Wæhler –  Andersen – Morris

Dalen – Oleg – Hauger –  Mathisen

Patsis – Helstad

Benyttede innbyttere:
Arnfinn, Haave, Hunstok, Nordraak, Dahle, Sørensen og Gilbert

BB: Sven Morisbak

Oppsumering:

Yes, Yes…

Vi snakker torsdag og siste seriekamp for sesongen, og denne kvelden var det Kjelsås 3 som var på den andre banehalvdelen. Sist møte, vant Løkka komfortabelt 5-1 på Myrerfeltet, men som alle vet er det nye muligheter og begge lag stiller på 0 mål igjen. Hvorfor i all verden skal vi spille denne kampen en gang til, vi har jo vunnet den tidligere i år?

Det var hele 18 spillere som var klare for kamp denne kvelden og det kunne virke som de fleste ville slå Kjelsås denne siste kampen. Og til og med den nybakte pappaen Sigurd Dalen hadde sneket seg ut dørene på Ullevål sykehus, og det er noe som gleder Ivar Hoff. Den gutten har ryggrad! Bærumsløkka gratulerer med familieøkningen. Ellers kan vi nevne at Kim David Hunstok nettopp hadde avtjent en liten heimevernsøvelse, og kom med lite søvn i bagasjen. Og at han har trent på og gjøre 3-4 timers arbeid på 5 døgn, er jeg litt usikker på om han noen gang for brukt for?

Manager gjør som vanlig sin «peptalk» før kampen, og igjen er det røring og floskler i høysete. Det er godt det er siste gang i år vi hører på at vi egentlig møter et dårligere lag, disse slår vi osv. Men når vi får tildelt nye jakker, så er han tilgitt. Og som både Helstad og undertegnede var enige om, så burde vel løkka strengt tatt varmet opp i blazer. Eller kanskje kamelhårsfrakker nå på høsten?

Kampen er i gang og det er ingen store sjanser de første minuttene, og det er ikke det helt store tempoet heller. Og du skal ikke se bort ifra at det er dommer-sensoren som løper mest, sjelden sett en mer dedikert sensor. Jeg trodde først han var linjemann uten flagg. Og en linjemann uten flagg er jo ingen linjemann. En tanke som slo meg når jeg så sensoren, hadde vært og kledd seg ut som linjemann og bare stilt opp i en kamp, og sett hvordan det gikk. Nok om det, kampen er 40 minutter gammel når det er den nybakte som finner Helstad med en lekker pasning og Helstad setter ballen som han så mange ganger har gjort før, nemlig i mål. Vi snakker 1-0 og du kan se tryggheten i gruppa sprer seg. Og bare sekunder etterpå er det Helstad igjen, som setter 2-0. Denne gangen etter pasning fra rektor Torgersen, som finner luken der det akkurat er plass til en fotball. Nydelig spill, kunst vil sikkert flere kalle det. Jeg kaller det grise flax. Om du var i kiosken eller sjekket telefonen din i det 40 spille-minuttet, så gikk du glipp av 2 herlige scoringer. Det betyr bare at også tilskuerne må være på tærne i denne divisjonen, plutselig skjer det ting.

I pausen skjer det noen bytter, senior Morisbak tar kveldskaffen og Sigurd Dalen lurer på om det er noen nyheter fra mor og barn.

Andre omgang er egentlig 45 minutter bortkastet tid. Begge lag scorer 1 gang hver, og da kunne vi jo sagt at 2-0 var greit. Men nei da, de skulle liksom dra det ut… Det er Kjelsås som starter best, og reduserer til 2-1 på en corner. Corner er mål har mange sagt i mange år, og nå skulle de altså få rett. Scoringen er selvfølgelig en liten vitamininnsprøytning for bortelaget, og de ser kanskje et lite håp der fremme. Men Morisbak og Playboy Dahle vil det annerledes. Morsibak serverer playboyen et innlegg som nesten er ferdigscoret, men uansett så skal den liksom settes i mål, og det gjør Dahle utmerket. Han vrenger av seg skjorta, løper ned til cornerflagget og strammer overkroppen og viser frem alle tatoveringene sine, mens han tar imot jubelbruset fra de 85000 fremmøte. Nei da, han bare later som ingenting, klapper Morisbak på skulderen og nullstiller. Profesjonelt vil jeg si. Det er 3-1 og resten av kampen er en transport etappe. Seieren er et faktum og årets sesong er historie. Fakta sier andre plass og 40 poeng på 18 kamper. Stemmer det, det er 13 seire, 1 uavgjort og 4 tap.

I dag er det legenden Sven Morisbak som stikker av med BB, det er så fortjent. Men på en dag som dette, må vi gi litt skryt til alle gutta. For en gjeng, for et lag, for noen supportere. Og som Trond Andersen sa til pressen rett etter kampen. Dette var en ren profesjonell seier. Og det har han helt rett i, det blir ikke mer profesjonelt.

Sirkus løkka pakker ned for siste gang denne sesongen, og forlater Nadderud mens supporterne fortsatt synger og ikke vil forlate stadion. Det er trygghet i gruppa nå. Manager setter seg i bilen etter en del autograf skriving, og puster lettet ut, nå skal det bli deilig med ferie sier han.

Kanskje vi sees til neste sesong, eller kanskje ikke, uansett tusen takk for oss!

Det viktigste er ikke å delta, men å spille i Bærumsløkka!

 

# 21