8. Seriekamp; Lyn – Bærumsløkka 1-8 (1-3)

Kringsjå kunstgress; Ca 14 grader, overskyet og noe regn

Tilskuere; Thomas Kaspersen og Hugo med sønner, samt flere tusen mygg.

Lagoppstilling:

4-4-2:

Rekdal
Morris –  Wæhler – Haave – Mathisen

Gilbert – Dalen –  Hauger – Dahle

Patsis – Sørensen

Benyttede innbyttere:
Oleg og Nordraak

BB: Fredrik Gilbert, Playboy Dahle og Patsis, alle leverte helt der oppe.

Oppsumering:

Yes, Yes…

Denne kvelden er det Lyn – Bærumsløkka, si det en gang til, det høres ganske bra ut… det kunne vært en Champions League kamp – men det er det ikke, det er en kamp i 5 divisjon på Kringsjå kunstgress.

Lyn er en klubb med lange tradisjoner og de sier selv at de var initiativtager til stiftelsen Norges Fotballforbund i 1902, og pådriver for Ullevål Stadion. Og det høres jo svært bra ut, så det er tydelig at det bor mye i denne klubben. Det er en klubb som har fostret mange legender, og har definitivt et navn i norsk fotball. Men de har jo gått på noen smeller opp igjennom også, men hvem har ikke det? De har 3 senior lag, og vi skal møte det laget som ikke har fått bortedrakter, og litt uventet ligger nederst på tabellen.

Løkka på sin side kom til dette oppgjøret med 4 tap på rad, og et noe svekket selvtillit. Selvtilliten var faktisk så dårlig hos manager etter å ha snudd hver stein uten resultater, så han valgt og ikke komme eller ta en «Bondevik». Det er selvfølgelig også noen andre forfall, men vi er 13 mann klare til kamp på Kringsjå, og det skal vel holde det.

I managers fravær er det kaptein Wæhler og legenden Sørensen som tar ansvar, vi gjør noen naturlige endringer og snur de steinene som manager ikke har sett. Den første steinen vi endrer er jo manager selv, han er borte og bare der ligger jo verden full av muligheter. Vi tar ned sirkus teltet, bytter ut italiensk flaskevann med springvann fra Kringsjå. Vi møter opp i feil farge på draktene, noe som gjør at vi må låne vester av Lyn, og dermed kommer vi enda lenger ned på jorda. Det er et profesjonelt grep, den så ingen komme, dessuten har vi trent med vester i mange år. Vi ber Oleg komme litt senere, noe som gjør at Løkkas legende Sigurd Dalen blir kastet inn på midtbanene uten oppvarming. Vi får Lyn til og fortelle oss at garderoben ikke blir låst, slik at vi må ta med baggene ut i regnværet. Vi gjør en del grep som får oss til å føle at vi er tilbake på løkka, der vi alle kommer fra og har drømt oss bort så mange ganger… «hvem er jeg nå» – «jeg vil være Messi». Bortsett fra Morisbak da, han skal liksom alltid bare være Morisbak. Det hele kan virke så tilfeldig, men hver detalj er nøye planlagt.

Treningen har startet og det er Løkka som kommer best i gang, og hva skjer når du slipper ut en litt spillekåt Playboy Dahle i blå vest på Kringsjå kunstgress, vi snakker 0-1. Jeg tror det var David Villa han ville være, og det var han også, selv om sveisen er noe annerledes. Det er Gilbert som serverer, med et nydelig løp på siden, og et perfekt innlegg. For en start, og for et mål. 0-2 settes av Sørensen selv, og han lekte bare at han var Sørensen, og når Hauger finner en luke til riktig mann så er det scoring. Rektor «Patsis» Torgersen vil også være med og setter 0-3, etter nok en gang fint innlegg fra Gilbert, jeg tror faktisk det ble Gilbert som fikk lov til å være «Messi», i iallfall i første omgang.

Løkka har jo ledet 0-3 før og tapt 5-4, så alt er mulig. Så når Lyn setter 1-3 noen minutter før pause, gikk det sikkert mange tanker igjennom hodene til de fremmøtte. Ikke at det var så mange hoder, men de 4 fremmøtte hodene tenkte sikkert sitt. Eller mest sannsynlig tenkte de på noe annet, jeg tenkte også på noe annet. Og det er akkurat det som er den store forskjellen, vi tenkte på noe annet…

I pausen tar vi bare en rask prat ute på kunstgresset i litt duskregn, kaptein Wæhler kommer med noen meninger og flere kaster seg på. Sigurd Dalen får igjen tillitt etter å ha blitt tatt av for Oleg som vi bare sa skulle komme noen minutter for sent. Vi finner ikke opp kruttet på nytt, men vi tar en pause som om det var en trening en dårlig torsdag. Skuldrene til Morisbak er så lave, faktisk så lave at vesten nesten sklir av… men det tar vi tak og retter opp i pausen.

Andre omgang er løkkas omgang, og vi spiller god underholdene fotball. Det er selvfølgelig Patsis som skriver under på et par av scoringene og han tar med seg Andreas Hauger,  Oleg og Nordraak på plakaten. For en plakat! For og nevne de bak kamera, så er Sørensen, Dahle og Siggen navn vi må ta med, for noen pasninger og god fotball. Vi vinner andre omgang 0-5 og dominerer kampen, og det verste er at Lyn ikke er dårlige, de er bedre enn mange andre lag vi har spilt mot, men Løkka er bare bedre denne kvelden, også skal de sies at vi setter mulighetene vi får. Noe vi ikke har vært vant til i de siste kampene.

På en kveld som denne så kommer vi ikke utenom fireren bak, og det hjelper at kapteinene selv er tilbake, men både Haave, Morisbak og Mathisen skal få skryt, og vi trenger ikke å skryte så mye av Rekdal, for vi vet jo at han ikke han har reist til Kringsjå for å bli pissa på. Når dommern blåser av kampen står det 1-8, og Løkka har løst gåten. Og vi har faktisk 6 ulike målscorere, det forteller mye. Dette er en lag seier, alle leverer godt og det er vanskelig og bare velge en BB. Men jeg vil fremheve Gilbert sin første omgang spesielt, Playboy Dahle som gikk i rollen som David Villa med 100% og ikke minst denne noe mystiske Patsis. Han er faktisk det nærmeste du kommer en ballkunstner, du tror han skal jobbe i kiosken, også scorer han 3 mål, og har en assist. Stikker hjem og spiser middag, og later som ingenting har skjedd. Det er ikke rart alle vil ha tak i den mannen, kunstner er ordet!

Løkka er tilbake, vi dro til Kringsjå for og ta med oss 3 poeng, i en vanskelig periode. Vi reiser hjem med 1-8, 3 poeng og riktig nok en ball mindre, men hallllooo, vi har løst gåten.

Pressen er selvfølgelig opptatt av hvor manager er, om han er ferdig i klubben, har han tillitt osv… Ingen vil svare, men ryktene sier mye forskjellig, noen sier han er i kø hos NAV, andre sier de har sett han på Gardermoen med bag full av penger og noen sier han var observert på en annen fotball kamp med fremtidens spillere. Playboy Dahle tar seg av pressen, i sirkus direktørens fravær og vi andre bare tar av oss vesten og drar hjem, og mer er det ikke å si om den saken. Det enkle er ofte det beste!

Bærumsløkka – fordi vi vinner når vi vil!

 

# 21