9. Seriekamp; Bærumsløkka – Furuset 4-9 (2-3)

Nadderud kunstgress; 21 grader og en fin dag for fotball

Tilskuere; ca. 30 ukjente, Kaspersen og Hugo med fremtiden.

Lagoppstilling:

4-4-2:

Rekdal
Tiger –  Morris – Haave – Mathisen

Gilbert – Patsis –  Hauger – Dahle

Lal – Helstad

Benyttede innbyttere:
Oleg, Sørensen og Nordraak

BB: Stemmene er ikke telt opp enda… alle jobber for å få resultatet i kveldsnytt.

Oppsumering:

Nei, hva skal man si? En tung dag i Bærum, folket våkner opp til nok et hjemmetap og praten rundt omkring på de ulike cafeene i dag handler om hva Løkka gjør feil, og hvordan man skal snu trenden på hjemmebane. Av de 5 første hjemmekampene har vi 1 uavgjort og 4 tap, det er en statistikk som ville fått enhver manager eller bedriftsleder til og sove litt dårligere om natten, eller begynne og drikke for å glemme. Når jeg besøker et tilfeldig bakeri denne fredags morgningen, er det ikke mulig og ikke høre praten fra folket. De ønsker svar, de vil se fest fotball, og alt handler om Løkka, naturligvis. Fotball er ikke bare en idrett, det er livet til folk.

Jeg setter meg ned på et bord med 6-7 pensjonister for å høre hva de mener, og spørsmålet fra alle sammen er hvordan «vi» kan gå fra 1-8 seier til 4-9 tap på en uke? Da kommer det fra han som valgte napoleonskake til frokost, «sirkusdirektøren er tilbake», «sirkusteltet er oppe igjen»… en annen mener at Løkka har nok sjanser til å vinne, og han som har med seg matpakke og bare kjøper vanlig kaffe, mener at Furuset var for gode og flyttet seg raskere enn Løkka. Og du skal ikke undervurdere de som har med seg matpakke på bakeri. Rett før jeg skal gå, kommer det fra han på enden, «Wæhler er forskjellen»… de tenker mens de blar i dagens aviser. Der er det side opp og side ned om løkka, og det ser ikke ut som de skal gå på en stund, de har mye å prate om. Vi har en ting til felles, de hadde tapt for Furuset de også.

Det er igjen mange forfall til duellen mot serielederne, men det er elleve mann som er klare når dommeren blåser i gang. Men det er heller ikke så mange flere, og at Lal er i start elleveren er vel det sikreste tegnet på det. De første 20 minuttene er faktisk ikke så verst, vi er helt på høyde med gutta fra Furuset, og det var fra siden ikke lett å se hvem som var serieledere. Vi kunne faktisk ledet med både en, to og tre scoringer før Furuset skjønte alvoret. Og det er nettopp Løkka som tar ledelsen ved Thorstein Helstad, etter at han får med seg ballen på mirakuløst vis og vi snakker 1-0. Men etter dette var det Furuset som våknet, og de gjør 2 scoringer ganske raskt etter hverandre, og plutselig er kampen snudd. Sørensen har kommet inn på banen og ordner et straffespark, og det er Rektor Torgersen som får æren av å få balanse i regnskapet. Det er 2-2 og like langt. Men så skjer det som har skjedd så mange ganger før i år på hjemmebane, det er Furuset som setter 2-3 rett før pause.

I pausen mener flere at vi kan vinne dette, mens andre har noen betenkeligheter. Den klassiske kommentaren «dette er et lag vi kan slå» dukker opp flere ganger, og det betyr vel bare at vi kommer til å tape fordi vi ser at Furuset er litt bedre enn oss. Playboy Dahle lurer på hvorfor ikke han får en tørr drakt til andre omgang, og sirkuset bare går sin gang.

Vi orker ikke å gå igjennom alle scoringene i andre omgang, dessuten har jeg andre ting å gjøre enn å skrive det fjaset her. Men vi taper omgangen 2-6. Kanskje ville det sett mye bedre ut om Playboy Dahle hadde hatt en tørr drakt, men det er neppe der det ligger. Furuset var faktisk hakket bedre enn oss denne kvelden, og av og til må man vel bare godta det? Vi kan ta med at Helstad scorer to fine mål, at Rekdal gjør noen kjempe redninger, men det hjelper lite da returene stort sett havner hos Furuset, at stemningen på benken fortsatt er god og at Løkkas yngre spillere syntes det er gøy å se på. Ellers er det ikke så mye å nevne, slutt resultatet blir 4-9, og det er jo mange mål og kanskje nærmere et bandy resultat, enn noen fotballkamp.

Det er bare en kamp igjen nå før sommer pausen, og den pausen tror jeg Løkka trenger. Vi trenger folk fra skadelisten tilbake, og at noen trykker «Ctrl – Alt – Delete» Utfordringen er at denne kampen er en hjemmekamp, men det er mot OSI og de vant vi faktisk 4-0 over på bortebane. Det var den første kampen, men da gikk vi jo bare ut og vant, vi visste ikke bedre den gang… nå vet vi jo at «det er et lag vi skal slå». Serien snur nå, alle har møtt alle, kanskje Løkka skal snu også?

Jeg glemte forresten å si en ting, han ene fra bakeriet i dag, nevnte at Løkka løste jo gåten sist på Kringsjå. Hva var det som skjedde egentlig, vi hadde vester, springvann og godt humør. Eller var bare Furuset rett og slett bare for gode for oss denne torsdagen? I så fall er det jo ikke noe mer og tenke på…

Bærumsløkka – fordi vi vinner når vi vil!

 

# 21