12. Seriekamp; Bærumsløkka – Fagerborg 2  0-4  (0-2)

Nadderud kunstgress; 14 grader og starten på høsten

Tilskuere: Hartold og et par andre

Lagoppstilling:

4-4-2:

Rekdal
Gilbert – Haave – Wæhler – Morris

Bydal – Sørensen – Hauger – Dahle

Helstad – Patsis

Benyttede innbyttere:
Dan The Man, Hartmann, Hunstok og Oleg.

BB: Vet ikke…

Oppsumering:

Yes, Yes…

Det var et sultent Løkka lag som skulle vise knotter på eget gress denne sensommer kvelden. Og et sikkert høsttegn er når seriefotballen i 5 divisjon er i gang igjen. Og hva er vel mer underholdende enn halv-gamle menn i like fotballdrakter, som får ut dagens frustrasjon på medspillere når pasningene ikke sitter der de skal… eller når dommeren blåser en feil offside. Det er fascinerende…

At løkka stiller 19 mann klare til kamp og at manager kommer med helt nytt draktsett, tror jeg bare vi setter på kontoen for overtenning.  Det er lett og bli overtent etter mange uker med sol, sommer, bading og utallige mil bak rattet i Europa, eller hva manager?

Uansett, det var stor spenning knyttet til dagens lagoppstilling, og pressen har ikke skrevet om annet den siste uken. Det var ikke de helt store endringene fra det vanlige, bortsett fra debutanten Simen Bydal. Han ble kjøpt i sommervinduet, og han har vært i kikkerten lenge. En spiller Løkka virkelig måtte åpne lommeboken for å få tak i, og presset blir ikke noe mindre av den grunn. Enda større press legger manager på seg selv, etter og slippe debutanten ut fra start etter bare 2-3 treninger. Smart sier noen, galskap sier Eurosports ekspert kommentator.

Dagens motstander Fagerborg 2, ble slått 2-1 i møtet før sommeren, men rart nok har det lite og si når dommeren blåser i gang en ny kamp. Og til deg som er usikker, alle fotballkamper starter på 0-0, det er 11 mot 11  i 2 x 45 minutter.

Kampen er kun 1 minutt og 19 sekunder gammel når det er gjestene som setter 1-0 etter et fint angrep. Løkka er ikke helt med, og det kan virke som et par av gutta fortsatt står i resepsjonen for og gjøre opp regninga etter sommeren. Jeg vet ikke hva som er tyngst jeg…

Bare noen minutter etter dette blir dessverre Rektor Torgersen sparket i beinet, og må ut. Noe som også gjør at undertegnede setter seg i bilen med rektoren til Bærum Sykehus for nærmere sjekk. Vi finner fort tonen i bilen, og diskuterer om dette er brudd eller ikke. Det er en noe nervøs rektor som begynner og tenke praktisk, og stiller seg selv spørsmål, hva om det er brudd…? Dessuten har han jo lovet kollegaene sine og bli med på fredagspils i morgen, noe han ikke har vært med på de siste gangene. Og det er riktig tenkt Torgersen, det skal tross alt være litt avstand fra rektor til de andre kollegaene, men det er dette med og finne balansen. Og jeg merker tydelig at også rektorer bare er mennesker.

Vi ankommer Bærum Sykehus, og får både rullestol, smertestillende og god service. I det Torgersen og jeg like gjerne kunne laget en scene til «Brokeback Mountain 2» på Bærum etter å ha funnet den gode samtalen, setter Fagerborg 0-2. Da jeg ikke så scoringen, kan jeg heller ikke gi noen direkte forklaring. Men like før dette hadde Løkkas publikumsfavoritt Sørensen et stolpe skudd, som like gjerne kunne gitt 1-1. Men slik gikk det altså ikke, og det er jo dette som gjør fotball spennende og irriterende.

I det løkka går til pause på 0-2, og manager har en utfordring… er det løs fleiping på Bærum Sykehus og vi blir sendt til røntgen og tatt pent hånd om. Legen og jeg prøver og roe ned Torgersen, med at de har kommet utrolig langt, når det gjelder proteser. Du ser nesten ikke forskjell, og dessuten kan det i mange tilfeller gjøre livet lettere. Bare tenk på alle handikapp parkeringene som finnes, og har du noen gang sett en handikapp parkering langt fra hovedinngangen…?

 

Hva som blir sagt i pausen vet jeg faktisk ikke,  men om jeg skulle tippe, så må det ha blitt sagt noe slikt – hvis vi slipper inn 2 mål til i andre omgang så taper vi 0-4, og har to jevne omganger, kjør på gutter…?

I det Fagerborg setter 0-3, kommer en glisende Torgersen ut fra røntgen, og du ser lettelsen på 100 meters avstand. Du kan se at han allerede tenker på morgendagen, og om det lar seg gjøre å dra på fredagspilsen. Legen og undertegnede er ikke like optimistiske, og sier at i mange tilfeller ser man ikke brudd på røntgen med en gang, og at det beste ville vært med et par dagers karantene.

Vi er selvfølgelig alle lettet og legen konstaterer at dette blir bra, ikke brudd, ha beinet høyt og god tur hjem. Stemningen i bilen mot Nadderud er nydelig og vi kunne kjørt langt denne kvelden, at Fagerborg setter 0-4, kan ikke Torgersen og jeg bry oss mindre om… og i det vi parkerer utenfor garderoben på Nadderud er kampen akkurat ferdig. Sirkus Løkka taper første kamp i høstjakta, mot et Fagerborg som mest sannsynlig hadde med noen spillere fra sitt første lag. Men det hadde jo vi også…

Manager har et forklarings problem etter og ha brukt mye penger i sommervinduet, og kaptein Wæhler mener at vi taper for et bedre lag. Sørensen sier at vi mister ballen for mange ganger i posisjoner som er avgjørende, og får kontringer imot. I det flere av gutta endelig kommer seg til resepsjonen og for gjort opp regninga, de blir ønsket velkommen tilbake neste år og spurt om de har tatt noe i minibaren. Playboy Dahle bare gliser, for ingen vet at han har tatt en cola uten og si i fra…

Sirkus Løkka pakker sammen, og må tenke fremover. Neste Torsdag er det nye muligheter, og 0-0 igjen. Tross alt er det Torgersen som gliser bredest på veien hjemover…

Bærumsløkka – Fordi vi kan!

 

# 21