
18. Seriekamp; Wam-Kam – Bærumsløkka 3-4 (1-2)
Kalbakken kunstgress; 4 grader og kaldt høst vær.
Tilskuere; Til tider noen fra kjøkken vindu i blokka ved siden av…
Lagoppstilling:
4-4-2:
Arnfinn
Bydal – Haave – Wæhler – Morisbak
Gilbert – Dahle – Hauger – Dan
Helstad – Sørensen
Benyttede innbyttere:
Oleg, Mathisen og Tiger
BB: Thorstein Helstad
Oppsumering:
Yes, Yes…
Vi snakker siste seriekamp for sesongen eller for alltid for Bærumsløkka, hvor skal denne sterke og rørende historien ende?
Torsdag kveld på Kalbakken mot Wam-Kam, er for mange baksiden av medaljen. Og det har de helt rett i, men samtidig står det om opprykk, sesongens siste kamp, eller Løkkas siste kamp for alltid…? Flere argumenter trenger man ikke for og stille 15 mann i midten av førti årene på Kalbakken akkurat denne torsdagen. Og om vi skulle tatt med et argument til, så har Wam-Kam allerede vunnet serien, og Løkka liker jo og slå de som tror de er best…
Wam-Kam fremstår som et litt rotete produkt. De har ingen fast hjemmebane eller garderobe, spiller i oransje drakter og har opphav fra puben Waldemars på St. Hanshaugen. Det blir som butikk-kjeden Nille, de har ingenting du trenger eller må ha. Men du verden så hyggelige folk…
Samtidig denne kvelden spiller Stabæk mot Fossum, og om vi slår Wam-Kam og Fossum slår Stabæk eller det bli uavgjort, så rykker også Løkka opp en divisjon. En divisjon som passer bedre for de som må gjøre leksene sine før de skal på kamp, og ikke for oss som snart blir kjørt av kommunen.
Kampen er i gang og det er Løkka som helt klart starter dette best, og etter bare 10 minutter er det selveste Thorstein Helstad som setter 0-1 så å si alene. Stor underholdning og god fotball fra en legende i Norsk Fotball burde vært pensum ikke bare på Kalbakken, og flere skulle funnet veien til kunstgresset denne kvelden. Nå kan det godt hende at flere prøvde og finne frem uten og lykkes, banen er nemlig godt gjemt blant fritidsklubber, kebabsjapper og blokker med inn glasset verandaer. Bjellesauene er samlet, det er bare og gi bort de første to verandaene så skal alle ha. Kiosk er forresten helt overflødig på Kalbakken kunstgress, det er nemlig flere åpne kiosker eller gatekjøkken bare meter fra banen, og det kan virke som kebab er valuta i området.
Thorstein Helstad er ikke ferdig med og vise storheter og setter like gjerne 0-2 etter pasning fra Hauger. Vi snakker kvarteret spilt og Løkka har godt tak på oppgjøret. Så godt tak at jeg mener at Lindmo og Skavlan burde revurdere gjestelistene sine, det er dette folket vil ha, de bare vet det ikke selv. Alle som er glad i fotball hadde storkost seg på Kalbakken denne kvelden. Kombinasjonen kunst, toppidrett, idrettsglede, breddefotball og fest i helgen er vanskelig, men ikke umulig… her har mange mye og lære.
Før dommeren finner ut at første omgang er over, så skal Wam-Kam sette en redusering, og vi går til pause med 1-2 og resultatet fra før sommeren kommer snikende i tankene. Da ledet nemlig Løkka 2-0, men tapte 3-2 til slutt. Skulle det bli slik igjen…? Da er det godt at vi har spillere som Sven Morisbak, klokkeklar i meldingene og alt han gjør er nøye gjennomtenkt, han tenker utenfor boksen og gjør de små tingene som bidrar til at det ikke er tilfeldig at akkurat han blir best. Han oser autoritet og slikt smitter gruppa. Alle kan bli et godt betalt fotball-produkt om de gidder, men jeg brant for læreryrket og dessuten er jeg litt hjemmekjær sier Morisbak til Eurosport i pausen.
Andre omgang er noe jevnere og Wam-Kam er så absolutt med på notene igjen, og eimen av kebab har virkelig nådd kunstgresset. Mørket har senket seg og dugget legger seg på baggene som ikke hadde noen garderobe og stå i. Trioen Mathisen, Tiger og undertegnede prøver og holde varmen med mange gode kommentarer, og Tiger varmer opp og tar av seg til shorts… jeg tenker «skal han kjøre hjem i shorts» men han skulle spille. Og det skulle jo selvfølgelig bare mangle, mannen har vært med i klubben i 22 år, og spilt seg bedre for hvert år. Om du ikke blir legende av det, så blir du det aldri.
De siste 25 minuttene av dette oppgjøret er underholdene fotball, spesielt for det nøytrale øyet. Noe det ikke var noen av denne kvelden. Wam-Kam setter 2-2 og vi er akkurat like langt, dessuten har de tatt over mere og mere de siste minuttene. Men så har Løkka et ess i ermet, og det er Oleg. Han har skiftet i bilen til manager, og av erfaring er det vanskelig og skifte i bilen. Håper han har laget noen «morsomme» snaps fra dette, og her får jeg mange bilder i hodet, jeg bare må få bort.
Uansett, Oleg bærer ikke preg av at han har skiftet i bilen og setter 2-3 på et nydelig skudd og Løkka er igjen i føringen. Nå er det Løkka som igjen er på et par gode visitter, men det er allikevel Wam-Kam som setter 3-3 når det bare gjenstår noen minutter av dette. De som har sett på dette fra kjøkken vinduet på Kalbakken, har virkelig fått god underholdning til kveldsmaten. Og det blir ikke noe mindre underholdene av at Løkka får straffe i det 90 spilleminutt. Og hvem andre enn Jan Derek Sørensen skal sette dette. Han er jo en gutt oppvokst på Romsås, så han skulle kjenne omgivelsene godt. Et litt historisk straffespark, fra Romsås til Bundesliga via Lerkendal for så å sette 3-4 på Kalbakken på overtid i 5 divisjon. Den boken kan vi skrive en dag…
Selvfølgelig ble det scoring, og Løkka vinner toppoppgjøret 3-4 og gudskjelov vant også Stabæk over Fossum, slik at Løkka slipper en eventuelt 4 divisjon neste år. Vi gratulerer Wam-Kam og Stabæk med opprykk, det er vel fortjent. Samtidig må ikke Fossum gi opp, prøv igjen neste år gutter. Puss tennene ordentlig og drikk masse melk.
Sirkus Løkka pakker ned og hva som skjer neste år er ikke godt å vite, selv om ryktene sier at dette var den siste sesongen? Uansett vil jeg bruke anledningen til og takke vår utskjelte manager. Man kan si mye om Manager Øivind Gulbrandsen, men all den tiden og engasjementet han har lagt i denne klubben og laget er helt utrolig. Folk har vel tenkt at han har gjort mye for Bærumsløkka, men han har ikke gjort mye, han har gjort alt og er Bærumsløkka… og det er akkurat slike folk som skaper idrettsglede for andre, verden er avhengig av. På vegne av alle som har spilt og spiller i Løkka vil vi si TAKK!
Om eventyret er over eller ikke, får tiden vise. Vi trenger i alle fall en fest… og da er det fort gjort å være overtent.
Ja, hva skal jeg si… skal noen ha noe på polet, og kan siste mann slå av lyset.
Bærumsløkka – Fordi vi er best!

# 21