Noen tanker om Løkka – fra Jon Wisløff!

Nyeløkka

(foto: Manager)

Løkka, kapittel 2  

Ja, så var vi i gang igjen. Det skulle ta nesten 25 år fra klubbens opprinnelse til manageren samlet oss på nytt. For noen av oss er dette en emosjonell opplevelse, og det må det settes ord på.

En liten rekapitulering: Mot slutten av 90-tallet begynte spillerstallen å slå sprekker. Jeg tror 2000 -sesongen må ha vært den siste der opprinnelige Fossum-gutter var i flertall. Årsakene var mange. Det var jusstudenter som tilbragte vel mye tid i Frokostkjellern, mens andre tok sjøveien til Middagsbukta. Det var etablering med kjerringer og unger. Det var høye smørbrød kombinert med lave sportslige ambisjoner. Det måtte hentes inn eksterne folk, men vi fikk også endelig Kenneth inn i laget. Vi hadde ventet en stund på at han skulle avslutte satsing i høyere divisjoner, og han begynte å bøtte inn mål for oss umiddelbart. Det hadde ikke toppspisser som Esben Eriksen og Preben Berg klart i samme grad. Hempkins tok plass i målet. Han var ofte sint. Noen av oss som hadde vært med fra starten fikk selvvalgte roller som gjestespillere.  Eller vi gjorde comeback.  Fred sa en gang at det er forskjell på legge opp og å gi seg. Selv hadde jeg vel tre eller fire comeback i perioden 2002- 2011.

Klubben hadde definitivt en downperiode noen år på 2000-tallet. Jeg husker en leir i Brønderslev der det knapt ble sparket en ball. Vi tilbragte hele lørdagen i en bowlinghall, der Rune Halvorsen tappet øl til seg selv i baren, før han skremte bort både pensjonister og unger. Bunnen ble nådd på managers suite på Color Line, da vi så p-film på storskjerm mens vi omgjorde teksten fra Kumbaya, my lord til «sug meg tom, Aylar», og stemte i alle mann. Klubben måtte til og med en tur ned i 6.divisjon, hvis jeg ikke husker feil. Samtidig ble det innført nye tradisjoner i forkant av kampene. I bunkersen på Løkka serverte manageren alltid formkake, både til dem som var i god og dårlig form.

Vi hadde sluttet å begrense humor og fleip til garderoben. For nå runget latteren stadig vekk oftere fra innbytterboksen på Nadderud, der Lal gjerne styrte showet. Noen ganger kunne det være vanskelig å la være å le mens man var på banen. Jeg husker Øivind kom inn mot slutten en gang, og klarte for en gangs skyld å unngå rødt. Han skjærer rundt meg på kanten, og vi får til et pent overlapp, Øivind og jeg. Da kommer det fra Faddy på linja: « Jon, du er på kant med ledelsen!»

Jeg spilte min siste Løkka-kamp på en hard kunstgressbane mellom  høyblokkene på Lindeberg i 2010. Det var definitivt ingen god opplevelse.  Jeg husker at dommeren løp både raskere og mer enn meg, og da er det på tide å begynne med noe annet, som Nils Tanum alltid sa. Jeg brakk også en finger under kampen, den fingeren jeg hadde tenkt å vise til dommeren fordi jeg stadig vekk ødela offsidefella fra backplassen min, noe han avslørte hver gang. På grunn av stekende sol under hele kampen valgte jeg også stort sett å oppholde meg i pasningsskyggen.

Da jeg gjorde noen gjesteopptredener på trening på Ila-gresset i 2011 ble jeg rundspilt av folk som hadde landskamper, vunnet Bundesliga og Champions League. Selv har jeg ikke vunnet annet enn et par enveis-cuper på Eiksmarka skole, og en gang midt på 80-tallet slo jeg TB og Kikkan i «danka» på garasjen i Otto Ruges vei. Fra en av treningene på Ila husker jeg særlig en suser fra Jan Derek som traff Tiger rett i pæra, og da tenkte jeg at han var ferdig. Men nei, Tiger har holdt det gående til den dag i dag, og er den eneste Løkkaspilleren som er bedre i dag enn på 90-tallet. Flott skjegg har han også fått. På en av treningene På Ila gikk det så fort at soneforsvar med sikring ikke lenger lot seg gjennomføre, som jo var det eneste som hadde fungert på den fengselsbanen.  Jeg lot meg trøste av at Axel Kolle mente tempoet var høyt. Trøsten var kortvarig, da jeg fikk vite at Kolle hadde vært fotballinvalid i 15 år.

I et referat fra en høstcup i Danmark i 95` skrev jeg at vi møtte et lag der det var flere måner enn stjerner. Nå er vi utvilsomt der selv. Løkkaspillerne har tilsammen produsert en 40-50 unger siden sist, og har tunge omsorgsoppgaver på fritiden. Skyversen blir vel første bestefar ut, ungene hans må vel være rundt 30 nå. For noen av oss har ikke livet endret seg like mye. Det har bare blitt mindre skyving og mer Urix. Og Øivind, han vil nok fortsatt helst se alle gutta oftere på Champions League-studio, og på barkrakkene på Tjuvholmen. For Horgans er vel for lengst nedlagt. Men vil egentlig manageren selv få tid innimellom kjendis-selfiene? Der er han pr. i dag i verdensklasse.

Spørsmålene før 2019 sesongen er mange: Er Allans lovens lengste arm fortsatt like lang? Vil TB trene med lue i juni? Hva gjør Ola J. når veddeløpene kolliderer med Løkka-kamp? Kommer Hartold og Einar Borthen innom garderoben?  Er «erste ball» fortsatt «frei»? Hvem får bindet? Vil Stigi bli kvitt hekseskudd, engelsk syke og beri beri? Vil vi fortsatt høre «den hadde gått inn på Fossum», når det bommes fra en meters hold? Hvor mange korsbånd og menisker går fløyten i løpet av året? Kommer Ankjellotti til å heade ballen en eneste gang? Og ikke minst:  Hvordan føles det å ligge i offside når man er snart femti år?

Nå får Lal ta seg av det skriftlige resten av sesongen. Han har tross alt 299 grunner til å ikke gå på jobben, i tillegg til å ha skrevet omtrent 299 kampreferater. Hvor lenge den andre Løkka-epoken kommer til å vare er umulig å spå. I den forbindelse husker jeg en kamp mot Speed på Fossumgrusen i 8. divisjon i 96`, da Fred stadig vekk ble fintet ut av en fyr som så ut som han var godt over 60. Vi får se om Fred holder like lenge. I den grad han tar E6`n fra Jessheim og bruker juristbeina sine til ballsparking med oss. Èn ting som er sikkert er at vi kommer til å trenge alle de 24 som er ført opp i stallen. Med de skrottene vi har nå burde vi egentlig hatt en 20-30 mann på linja til enhver tid. Ikke har vi egen naprapat lenger heller. Han fikk vel fyken for en del år siden.

Hilsen nr. 9, snart på vei til buss for bane.

PS!  Fikk vi egentlig noen gang svar på hva Hartold mente da han sa at kjerringa var «gæeærn i hyssingen»?

 

Jon Wisløff  #9

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s