7. Seriekamp; Bærumsløkka – Årvoll  6-4  (3-1)

Nadderud kunstgress; 11 grader og regn, nydelig sommerdag

Tilskuere; Ola J, Marit og Tom Krogstad, Gerd Havnes og hele familien Krogstad-Havnes, takk for at dere kom.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Gulbrandsen
Batty  –  Overdale

LP  – Tiger  – Wisløff

Lal

Benyttede innbyttere:
Eckmann, Krogstad og Alvar Randa

BB: Vanskelig, men LP setter 3 scoringer, Tiger 2 og Manager er god i mål…

Oppsumering:

Yes, yes…

Vi snakker syvende seriekamp denne sesongen og hjemmekamp mot Årvoll. Forrige oppgjør mot Årvoll ble ikke spilt, grunnet stein i skoen og noen Finsbråten i kneet, så vi har i grunn lite å sammenligne med.

Det eneste vi vet om Årvoll, er at det tilhører bydel Bjerke i Oslo kommune, og at det representerer et av de viktigste boligprosjektene i Oslos etterkrigstid med stor kulturhistorisk verdi. Og når vi også nevner navn som Daniel Braaten, Thomas Hansvoll og Jan Garbarek, forstår alle at Årvoll skaper talenter over en lav sko.

Manager hadde fylt opp bilen med både seigmenn, lakris og kaffe og var klar for hjemmekamp. Og ikke nok med det, han hadde tatt med seg taktikk mappen denne kvelden også, og det var flere som ønsket og fortelle hvordan vi skulle ta våre første poeng. Og det var vel ikke akkurat det som ble sagt, som var forløsende, men engasjementet og innsatsen var det ingenting å si på. Både Wisløff, LP og Manager hadde ting de ønsket og formidle på den lille tavlen, uten at jeg kan gjengi… men de brukte tusj, akkurat som om de hadde stor White Board, tusjer i flere farger, god tid og eget konferanserom, noe de ikke hadde…

Det var som vanlig en del forfall denne kvelden også. Sigurd Roll meldte avbud i siste liten grunnet dårlig mat.. Han mente at det ikke bare holdt og tine kotelettene, de må definitivt stekes.

Det var et tydelig tent løkka lag som startet oppgjøret, og om det var tegningene på taktikk tavlen som gjorde at LP satt 1-0, eller om det var det nydelige hælsparket til Lal, er noe usikkert. Men for første gang denne sesongen tok vi ledelsen fra start, eller ledelsen i det hele tatt. Og bare minutter etter dette får vi straffe, og det er kaptein Tiger Nils som omsetter straffen til 2-0. Men det er ikke slutt med dette, LP setter enda en scoring på en nydelig corner fra løkka fansens yndling Kenneth Eckmann. At Årvoll setter 3-1 rett før pause, er fortjent, de kunne sikkert scoret et par til, hadde det ikke vært for Managers mange gode redninger.

I pausen er det kaos, familien Krogstad/Havnes må gni seg i øynene og lurer på hva de er vitne til. Leder Løkka, har Løkka løst gåten? Er det de selvlagde «Heia Bærumsløkka» plakatene og kampropene som er svaret på endringen? Eller er det bare, at selv det dårligste laget vinner en kamp i løpet av en lang sesong? Selv Manchester City kan tape for Crystal Palace i en kamp.

Det er høy temperatur i starten av andre omgang, og Løkka pådrar seg et par gule kort, i kombinasjon tøft spill og noe uenigheter med dommeren.  Årvoll viser også at de ønsker og vinne dette, og det er aldri noe kult og ligge under mot tabell jumboen, du kan bli grinete av mindre enn det…

I andre omgang scorer hvert lag 3 ganger hver, og det er en kamp med mye testosteron og god innsats. Det er LP, Tiger Nils og Wisløff som setter seg på scoringslisten, det er løkkas midtbane som herjer og tar ansvar.  Og hendelsesforløpet er 4-1 LP, 4-2 Årvoll, 5-2 Tiger Nils, 6-2 Wisløff, 6-3 Årvoll og 6-4 Årvoll. Men når dommeren blåser for siste gang denne kvelden, er stillingen 6-4 til Løkka. Vi kunne sikkert spilt enda, da tipper jeg det ville stått noe sånt som 46-38, men vi ville selvfølgelig vært noe tyngre i shortsen… og det spørs om ikke dommeren hadde gått lei på et tidspunkt. Han er jo tross alt ikke dum, han er den eneste som tjener på dette…

Du kan se på Manager at dette var en viktig seier, og selv om de rike onklene i klubben sprøyter inn midler i noe de kaller et «langtidsprosjekt», hjelper det med en seier. Du kan også lese gleden hans i mailen han sender ut til spillerne dagen derpå, med «#ketsjupeffekten» akkurat som om han bare har ventet på dette… «hva var det jeg sa liksom».

Sirkus Løkka pakker og kommer seg hjemover, fansen synger om gull i Bærum, mens store deler av pressekorpset trenger en seier til, for å bli overbevist om at Løkka er på riktig vei.

Wisløff setter seg på banen hjemover, og ingen der vet at han akkurat har satt 6-2 på Nadderud mot Årvoll. Tenk om de viste…

Bærumsløkka – fordi vi er best!

 

#21