Forfatter: Lal

Sterk lagseier i høstpremieren!

Hasleløren2

 

Seriekamp; Hasle/Løren – Bærumsløkka 3-5 (1-2)

Løren kunstgress; 15 grader og noe regn

Tilskuere; Ingen over og ingen ved siden…

Lagoppstilling:

2-3-1:

Jørgensen
Batty  –  Krogstad

Tiger  – LP  – Wisløff

Eckmann

Benyttede innbyttere:
A. Randa, S. Roll, Ola. J og Lal

BB: Lagseier, men trekker frem Eckmann, LP og Jørgensen.

Oppsumering:

Yes, yes…

Da var det klart for høstens innsanking av poeng for et Løkka lag som har trent godt i hele sommer. Forrige møtet mot Hasle/Løren endte 2-3 i favør Løren, men etter en hyggelig prat med Løren gutta før dagens kamp, var de enige om at den kampen minnet om et lite ran.

Det var 11 Løkka gutter som hadde funnet veien til Mørtelversbakken på Løren, og det pressen var mest opptatt av, var hvem som skulle passe stengene for Løkka, i Allan og Managers fravær. Manager var både litt små forkjølet og hadde vondt i tåa, mens Allan er vi noe usikker på, men det går rykter om at han hadde bord på en restaurant på dette tidspunktet. Og når vi nå ser på SoMe at Manager er på messe dagen derpå, så ser det ut til at den tåa har blitt mye bedre på kort tid…

Sigurd Roll kom heseblesende bare minutter før oppgjøret startet, og det han var mest lei seg for var at lagbilde akkurat var tatt, og at det var mye av grunnen for at han i det hele tatt kom. Når det gjelder Remi Krogstad, brukte han oppvarmingen svært godt og valgte wienerpølse fra Strøm-Larsen i kiosken, og det skal Hasle/Løren få for… både at de har åpen kiosk og at det er varer fra Strøm-Larsen. Wisløff derimot, kom akkurat fra Svalbard og kjørte 3 cheeseburgere på McDonalds bare timer før start, og mente at det var bra match-mat. Også sykler han til kamp, akkurat som vi gjorde for 32 år siden… han mangler bare apache-sykkel og tiøringer til og kaste på stikka med. Eller forresten, det hadde han faktisk med seg, tror det var Wisløff sine som lå i boksen med verdisaker… sammen med masse klinkekuler og en gul Sony sports Walkman.

Det ble Løkka legenden Stig Jørgensen som til slutt tok på seg hanskene, og Tiger Nils tok kommandoen når det gjaldt start oppstillingen. Og når dommeren også tok turen, ja – da var alt klart for høstens eventyr, du bare må være der for og forstå, sirkus Løkka var i gang igjen!

Omtrent i det Rieber-Mohn hadde fylt opp bollen med potetgull og skulle til og legge beina på bordet for å få med seg Manchester Uniteds andre seriekamp et eller annet sted på Jessheim, er det LP som starter høstjakta med 0-1 og får Løkka fansen til og fyre opp noen bluss… om de hadde vært der da… Eckmann vil ikke være noe dårligere og setter 0-2 bare minutter etterpå, og Løkka ser resultater av sommer treningen.

Jørgensen gjør en svært god inntreden i målet, og skal ikke lastes for reduseringen rett før pause. Det er rett og slett et godt skudd, som inviterer Hasle/Løren tilbake i kampen. Og i pausen er alle enige om at dette går veien, om vi ikke lar gjærbakst lukten som kom snikende ødelegge. Det er fort gjort for en keeper og la tankene flyte… og denne lukten kan selv få en rutinert keeper til å tenke på kaffe og kaker. Vi vet fortsatt ikke hvor denne lukten kom fra, om det var tilfeldig, eller om det var et av Hasle/Løren sitt triks for og sette middelaldrende menn ute av spill.

Løkka brukte pausen godt, og ble vel enige om å vinne. Og kampen sto og vippet, om man kan bruke det uttrykket på 1-2, så var det litt første målet vinner… og hvem andre enn Eckmann dukker opp igjen og setter 1-3, og stopper både troa til Hasle/Løren og kiosken. Rieber-Mohn koser seg over 1-0 til Solskjærs disipler og fyller på med leskedrikk. Jørgensen har totalt kontroll bakover, og Ola J og Roll begynner og varme opp.

Spenningen er tilbake når det blir en redusering til 2-3, igjen godt levert av Hasle/Løren, og helt utagbart for Jørgensen. Og det er da LP tar saken i egne hender, og setter 4-2 og 5-2. Etter dette har Løkka kontroll på kampen, og vinner dette komfortabelt 3-5. Akkurat i det domeren blåser av kampen, setter Wolverhampton 1-1 og Solskjærs menn er akkurat like langt.

Vi har alltid vært et høstlag, og det kan vi bare bekrefte med denne kampen. Vi har endelig løst keepersituasjonen i klubben, den har vært rett foran øynene våre i alle disse årene… Eckmann har begynt og score igjen, ikke nok med det han hadde vel 3 assist også. LP styrer midtbanen, og alle gutta blør for drakta en mørk høstkveld i August. At det regnet litt, var det ingen som brydde seg om, vi tok med alle 3 poengene hjem. 2 poeng flere enn hva Ole Gunnar fikk med seg, og dessuten fikk Sigurd nytt lagbilde.

Sirkus løkka pakker og reiser hjem, og hadde kiosken fortsatt vært oppe, skulle jeg tatt en strøm-Larsen på veien hjem.

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21

 

Sommerrapport – Noen betrakninger litt utpå kanten fra nr 9!

 

13129334_1599889290302401_1131130572_n

 

Da er vi halvveis inne i comebacksesongen 2019, og det er på tide med en oppsummering. Lal har på mesterlig vis tatt for seg kamp for kamp, så her kommer bare litt rusk og rask fra bakrommet. Og i bakrommet, der er det som kjent en del rusk og rask.

La oss begynne helt bakerst på banen. Det finnes ikke mange aktive keepere over 50 år verden over, men vi har én av dem. Allans første trening i Rudhallen ble en av hans sterkeste noensinne. Vi fikk se hva 3-4  rinkbandykamper i uka i årevis  har gjort med  refleksene. Han vartet opp med den ene fantomredningen etter den andre. Prisen å betale var at han var ute i 4 uker etterpå.  Det var det verdt.  Han har egentlig hatt hevd på keeperplassen i vårsesongen, og storspilt i hver kamp. Loven har aldri hatt lengre armer. Horneland har steppet inn med sin rutine, når de lange armene har hatt annet å gjøre. Så det er ikke den plassen som er vårt største problem.

Allerede i første serierunde viser manageren at han fortsatt er manager med stor M. Drakter på kleshengere på hver plass. Et nydelig sølvfat med lakrisbåter og seigmenn. Det ble likevel stilt spørsmålstegn ved at han valgte å melde oss på i M33 fremfor M40. Og hvorfor han målte opp en prærie av en 7´er-bane når vi spilte mot folk som kunne vært sønnene våre. Men etter kampen stod manageren klar med en bøtte med kalde smoothies. Ikke en bøtte med kjeft, som i mange andre garderober, når man har tapt. Nytt i støtteapparatet i år er også 10-12 fastleger som har plass nede ved dødlinja. Ikke tilfeldig at de har tatt plass nettopp der. Linja fikk visstnok sitt navn etter at en høyreback strøk med under en corner, en gang tidlig på 60-tallet.

Vi har merket at det gamle spørsmålet: «Du var bra i dag, hvordan var jeg?», ikke stilles lenger. Det har nok sin naturlige forklaring. Det samme gjelder spørsmålet; «Hvem skal du være i dag?» Svaret kunne tidligere gjerne være Jaap Stam, Robbie Fowler, Giggs eller Harald Martin. I dag har de fleste av oss mer enn nok med å være oss selv. Hvor ble det av potensialet, og hvor ble det av potensen?  Borte er alle hemmelige våpen fra 90-tallet, bortsett fra de lange kastene til Remi. Og dem klarer vi ikke å utnytte, fordi han kaster over mål. Vi ser aldri noen laaaaaang ball fra Hai Tran, eller et Bala Garba-show på topp. Borte er Rune Draktsett og Heading Berg. Ingen i troppen er lenger i stand til å komme inn og punktere kampen når den står og vipper på stillingen 0-5.  I Molde skjer det fortsatt ting, men nå er det ikke Flaco som gjør 2-2.

Men heldigvis er Løkkagutta fortsatt gode venner, selv om vi er veldig uvenner med ballen. Så egentlig spiller det ingen rolle om det er Lars Ødegaard eller Martin Ødegaard som er lagkameraten din. Når det gjelder yngstebror Ødegaard er han ute permanent med kronisk kneskade, men er nærmere en plass på laget enn noen gang. Uansett, fordelen med at laget har ligget brakk i mange, er jo at vi kommer til å gjøre vår beste sesong på mange år. De siste kampene før ferien viste da også tegn til bedring. Mye takket være at manageren har begynt å tilpasse banestørrelsen etter hvem vi spiller mot. I den siste kampen før ferien opplevde undertegnede forøvrig å bli vraket fra staroppstillingen pga. liming på kampdag. Vel visste jeg at folk tidligere har blitt satt ut av 7ern og 11ern fordi de var i 2ern rett før kamp, men min forseelse var jo langt mindre.

Mye er sagt og skrevet om treningsoppmøtet denne våren. Tiger prøvde seg med en oppstrammer på mandags-mailen, men det så ut til å ha motsatt effekt. Vi trente jo knapt nok i mai og juni. Lal jobber med sin neste bok; «299 grunner til ikke å gå på trening».  Den vanligste årsaken er strekk. Noen lag kritiseres for å ha for mye strekk i laget, og der er vi blant de verste, i følges Faddys statistikker. Ellers går det i dårlig kne, dårlig rygg, dårlig achilles og dårlig tid. Vi leser 10-15 mailer hver mandag med ulike avbud. «Out, jobb». «Out. sliter fortsatt med strekk.» «Out, sorry!» Eller var det «Out, Lorry!»? På en av treningene var vi så få at Lal foreslo å heller bestille pizza med rømmedressing fra Pizzanini,og kjøre picnic ved cornerflagget. Men den mest dramatiske skaden var på en trening i vinter, da det smalt inne på Kiwi ved Nadderud. Vi trodde det var væpnet ran, eller en cupbombe som smalt der inne, men så var det bare akillesen til Overdale.  Den mest udramatiske skaden vi har hatt så langt var da Lal pådro seg en strekk da han ruslet nedover Karl Johan et par dager før seriestart.

Et positivt innslag var da Nico Heyerdahl dukket opp på Voldsløkka på forsommeren. Han hadde med seg et medbragt overgangsvindu som han gikk rett igjennom, og blir en klar forsterkning i den hardt prøvede stallen. Han hevdet riktignok at han kom til å melde seg på skadelista umiddelbart, men hyggelig er det jo uansett. Det er få klubber det er så hyggelig å være skadet, som i Løkka.  Du får forståelse og selskap fra 12-15 andre som er ute, og du slipper å være med på «massakren» ute på banen. Det er morsommere å stå på linja og få seg en god latter. Ordet «massakre» ble som kjent første gang benyttet av manageren på Frogner stadion i 96, da vi lå under hele 1-2 for Njård ved pause.  Når det gjelder nevnte kamp på Voldsløkka, var vi noe usikre på startoppstillingen. Kona til Siggen dukket opp rett før kampen, og det ble vurdert å sette Renate på topp fra start.

Før høstsesongen er det håp om at vi kan forbedre spillet vårt et par hakk.  Det er fortsatt altfor mange både personlige og upersonlige feil. De sistnevnte er som kjent de vanskeligste å luke bort. På treningene bør vi fortsette å kjøre med grove avgjørelser og grove mål, og ikke henge oss opp i detaljer. Firkant vil alltid være det morsomste. For de fleste av oss er firkant nå vanligere enn trekant. Sånn var det ikke nødvendigvis på 90-tallet. Men det ser uansett ut til at bedre tider kan være i vente nå.  To seire på rappen rett før den noe snaue ferien, etterfulgt av en noe snau høstoppkjøring. Tro det eller ei, det ble kjørt doggies på Nadderud mandag 12. august! Tiger var sterkest der, men særlig Kenneth så ut til å ha trent mer enn vanlig i sommer. Stig dukket opp med det nye hjertet sitt, overraskende lett og fin i steget. Ankjellotti uttrykte glede over at han plutselig klarte å løfte ballen. Den mannen tar stadig nye steg. Nye og gamle varianter av forfall dukket også opp: Siggen med nytrukket tann. Manager med skadet tå, etter en ryddesjau i garasjen. Esben med prolaps på oljeriggen. Fred er derimot meldt klar, etter å ha gjennomført sitt beinharde antistrekkprogram og utallige fisketurer.

Nå gleder vi oss til høstleir!

Det er jo så mange minner fra Brønderslev. Jeg husker jeg lå på madrass på gulvet på et firemannsrom. På det rommet var det bare folk fra backrekka, i tillegg til meg, og vi sov i en slags flat firer der inne. Uten mannsmarkering,vel å merke. Det var forøvrig på den tiden det ikke var uvanlig å legge gjestekabler på andres bad. Vel, nok om det. Plutselig kommer en oppglødd Filip Berg-Nilsen inn på rommet med et rykende ferskt p-blad, og roper: «Gutter, sjekk dette!» Det var en annonse med et bilde av en naken mann, kun iført tennissokker.  Teksten lød: «Mand i Vest-Jylland søger æsel». Derav navnet eselblader.

Uansett  om vi ender opp på Chris Cafè eller i Jomfru Anes Gade:  Etter noen sesonger som overårig på byn vil jeg advare de av gutta som ikke har vært ute på en stund. Ting har definitivt endret seg siden flere av oss hadde et par gode år på barkrakkene på Børsen (såkalte børskrakker) for 20-25 år siden. Derfor deler jeg et par nyere erfaringer: Hvis en dame prikker deg i ryggen på et utested er det som regel fordi:     1. Du står i veien     2. Hun lurer på om du kan passe på jakke og veske mens hun danser.   3. Du står både i veien og hun lurer på om du kan passe på jakke og veske mens hun danser.   Når det gjelder sjekkereplikker, prøv denne:  « Jeg har sett på deg i hele kveld. Det vil si i 5 minutter, for jeg kom hit nettopp.»  Da gir du henne et kompliment som er åpent for tolkning, og det er visst lurt i følge ekspertene.  Det siste rådet jeg vil gi er at det er bedre rådføre seg med Ola J enn med meg, da han er den som egentlig kan dette. I disse dager skal det reises en statue av Ola på torget foran Onkel Blaa.  Ettersom Bærum kommune sliter litt økonomisk, er det mulig det bare blir en byste.

Apropos god og dårlig økonomi. Mot slutten av 90-tallet ble det at slags økonomisk klasseskille i Løkka. Noen var fattige studenter, mens andre tjente penger som gress. Jeg husker TB en gang estimerte at felgene på managerens bil hadde høyere verdi en studielånet TB hadde pr. semester.  For TB sin del får vi håpe at dette har jevnet seg noe ut i dag.

Så langt, sånn passe!

 

Optimistisk hilsen fra nr. 9

 

 

Bærumsløkka løste gåten mot Årvoll!

Årvoll2

 

7. Seriekamp; Bærumsløkka – Årvoll  6-4  (3-1)

Nadderud kunstgress; 11 grader og regn, nydelig sommerdag

Tilskuere; Ola J, Marit og Tom Krogstad, Gerd Havnes og hele familien Krogstad-Havnes, takk for at dere kom.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Gulbrandsen
Batty  –  Overdale

LP  – Tiger  – Wisløff

Lal

Benyttede innbyttere:
Eckmann, Krogstad og Alvar Randa

BB: Vanskelig, men LP setter 3 scoringer, Tiger 2 og Manager er god i mål…

Oppsumering:

Yes, yes…

Vi snakker syvende seriekamp denne sesongen og hjemmekamp mot Årvoll. Forrige oppgjør mot Årvoll ble ikke spilt, grunnet stein i skoen og noen Finsbråten i kneet, så vi har i grunn lite å sammenligne med.

Det eneste vi vet om Årvoll, er at det tilhører bydel Bjerke i Oslo kommune, og at det representerer et av de viktigste boligprosjektene i Oslos etterkrigstid med stor kulturhistorisk verdi. Og når vi også nevner navn som Daniel Braaten, Thomas Hansvoll og Jan Garbarek, forstår alle at Årvoll skaper talenter over en lav sko.

Manager hadde fylt opp bilen med både seigmenn, lakris og kaffe og var klar for hjemmekamp. Og ikke nok med det, han hadde tatt med seg taktikk mappen denne kvelden også, og det var flere som ønsket og fortelle hvordan vi skulle ta våre første poeng. Og det var vel ikke akkurat det som ble sagt, som var forløsende, men engasjementet og innsatsen var det ingenting å si på. Både Wisløff, LP og Manager hadde ting de ønsket og formidle på den lille tavlen, uten at jeg kan gjengi… men de brukte tusj, akkurat som om de hadde stor White Board, tusjer i flere farger, god tid og eget konferanserom, noe de ikke hadde…

Det var som vanlig en del forfall denne kvelden også. Sigurd Roll meldte avbud i siste liten grunnet dårlig mat.. Han mente at det ikke bare holdt og tine kotelettene, de må definitivt stekes.

Det var et tydelig tent løkka lag som startet oppgjøret, og om det var tegningene på taktikk tavlen som gjorde at LP satt 1-0, eller om det var det nydelige hælsparket til Lal, er noe usikkert. Men for første gang denne sesongen tok vi ledelsen fra start, eller ledelsen i det hele tatt. Og bare minutter etter dette får vi straffe, og det er kaptein Tiger Nils som omsetter straffen til 2-0. Men det er ikke slutt med dette, LP setter enda en scoring på en nydelig corner fra løkka fansens yndling Kenneth Eckmann. At Årvoll setter 3-1 rett før pause, er fortjent, de kunne sikkert scoret et par til, hadde det ikke vært for Managers mange gode redninger.

I pausen er det kaos, familien Krogstad/Havnes må gni seg i øynene og lurer på hva de er vitne til. Leder Løkka, har Løkka løst gåten? Er det de selvlagde «Heia Bærumsløkka» plakatene og kampropene som er svaret på endringen? Eller er det bare, at selv det dårligste laget vinner en kamp i løpet av en lang sesong? Selv Manchester City kan tape for Crystal Palace i en kamp.

Det er høy temperatur i starten av andre omgang, og Løkka pådrar seg et par gule kort, i kombinasjon tøft spill og noe uenigheter med dommeren.  Årvoll viser også at de ønsker og vinne dette, og det er aldri noe kult og ligge under mot tabell jumboen, du kan bli grinete av mindre enn det…

I andre omgang scorer hvert lag 3 ganger hver, og det er en kamp med mye testosteron og god innsats. Det er LP, Tiger Nils og Wisløff som setter seg på scoringslisten, det er løkkas midtbane som herjer og tar ansvar.  Og hendelsesforløpet er 4-1 LP, 4-2 Årvoll, 5-2 Tiger Nils, 6-2 Wisløff, 6-3 Årvoll og 6-4 Årvoll. Men når dommeren blåser for siste gang denne kvelden, er stillingen 6-4 til Løkka. Vi kunne sikkert spilt enda, da tipper jeg det ville stått noe sånt som 46-38, men vi ville selvfølgelig vært noe tyngre i shortsen… og det spørs om ikke dommeren hadde gått lei på et tidspunkt. Han er jo tross alt ikke dum, han er den eneste som tjener på dette…

Du kan se på Manager at dette var en viktig seier, og selv om de rike onklene i klubben sprøyter inn midler i noe de kaller et «langtidsprosjekt», hjelper det med en seier. Du kan også lese gleden hans i mailen han sender ut til spillerne dagen derpå, med «#ketsjupeffekten» akkurat som om han bare har ventet på dette… «hva var det jeg sa liksom».

Sirkus Løkka pakker og kommer seg hjemover, fansen synger om gull i Bærum, mens store deler av pressekorpset trenger en seier til, for å bli overbevist om at Løkka er på riktig vei.

Wisløff setter seg på banen hjemover, og ingen der vet at han akkurat har satt 6-2 på Nadderud mot Årvoll. Tenk om de viste…

Bærumsløkka – fordi vi er best!

 

#21

 

Løkka finner ikke vinnerformelen!

sagene2

 

6. Seriekamp; Sagene – Bærumsløkka 6-1  (2-1)

Voldsløkka kunstgress; 16 grader og oppholdsvær

Tilskuere; Fredrik Ødegaard, Marit G og Nicolai Heyerdahl.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Bergskaug
Batty  –  Krogstad

LP  – Tiger  – Wisløff

Lal

Benyttede innbyttere:
Overdale, Eckmann, Ankjell og Roll

BB: Du kan bestemme selv, send inn sms til 90561988 med «#spillernummer» til den du mener fortjener BB. Også teller vi opp plutselig…

Oppsumering:

Yes, yes…

Grunnet tidsklemma, så må vi kun forholde oss til harde fakta…!

Wilsøff kjørte smågodt i 17.00 draget på selveste kampdag. Skolekritt, fudge og heksehyl var i overtall i posen… vet ikke om det lønte seg?

Vi kom, lo, varmet opp, spilte kamp, tapte 6-1, lo litt igjen og stakk hjem.

Legenden Overdale satte lett 2-1. og skapte troa til pause. Men pausen ble ikke brukt godt nok, og Sagene vant den andre omgangen 4-0. Vi tar med at tidligere storspiller Juro Kuvicek spilte på topp for Sagene. Til og være 51, skal han få skryt… selvom tilfeldig forbi passerende neppe kunne se at han ble norgesmester i 1997 med Vålerenga.

Om vi skal ta med oss noe positivt fra denne kvelden, må det være at Nicolai Heyerdahl var og så på, og at Løkka er et høstlag.

Krogstad mener han har funnet feilen… vi har tenkt den før men ikke turt og si det høyt. Vi er for dårlig trent, mener han som for øvrig tok kveldsmaten på McDonalds Gaustad på veien hjemover.

Ellers kan vi ta med at familien Ankjell har gått til anskaffelse av hund, som kommer i løpet av sommeren. Gratulerer…

Sorry, må nesten stikke jeg, snakkes da, også prøver vi igjen neste uke!

Bærumsløkka – fordi noen må ligge nederst!

 

#21

 

God lagmoral tross nytt tap!

Løkkajutul

 

5. Seriekamp; Jutul – Bærumsløkka 4-1  (2-0)

Skuisletta kunstgress; 16 grader og oppholdsvær

Tilskuere; LP og 2 fra Jutul, høyt støynivå, vanskelig for spillere og kommunisere på banen.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Manager
Ankjell –  Roll

Lal – Tiger  – Batty

Eckmann

Benyttede innbyttere:
Nei, tilbudet var ikke der…

BB: Tiger Nils

Oppsumering:

Yes, yes…

Dette Bærumsløkka laget anno 2019, «en spennende gjeng med mye potensialet» ble det uttalt av TV-ekspertene før sesongen. Nå er sesongen godt i gang og en tredjedel spilt, kan det virke som det er mange i klubben som har en jobb og gjøre?  Alle lagene har møtt hverandre en gang, og det skal de gjøre to ganger til før tabellen er endelig. Og resultatet akkurat nå er ingen god lesning for Løkka, som altså står uten poeng og en målforskjell på minus 17. Hva som skjer i spillergruppa, skal vi ikke gå til pressen med… men vi kan si at kaptein Tiger Nils akkurat har fyrt av en mail, hvor han ber folk om å ta seg en tur opp i ribbeveggen og sette av onsdager til fotball. Men om vi blir noe bedre fotball-spillere av og se Champions League fremover fra en ribbevegg, er jeg ikke helt sikker på.

Spørsmålene er mange, og det flere lurer på er om treningsprogrammet i vinter har vært for tøft, slik at slitasje skadene kommer nå? Har ledelsen mistet garderoben? Er Kikkan fortsatt på alpintrening? Vil Allan noen gang komme tilbake etter fylt 50? Vil vi se Rieber-Mohn på scoringslisten? Kan vi tørke støv av Preben Berg, eller har familien fortsatt boller i ovnen? Som sagt er spørsmålene mange… det eneste jeg vet helt sikkert, er at ledelsen har mistet garderoben, for vi har skiftet ute hver gang.

Det er uansett 7 kampklare gladiatorer som møter opp på Skui-sletta denne nydelige onsdags kvelden, mørket er i ferd med og ta over sletta, og flomlys kombinert med noe yr i luften gjør denne kvelden spennende. Sigurd Roll mente at sist han spilte kamp var på Tørteberg kunstgress i 99, om det var kunstgress der da? Men det skulle man ikke tro, om han ikke eide hele Skui-sletta denne onsdags kvelden, hadde han i alle fall en stor aksjepost. Og sammen med investor Knut Ankjell kunne de to, lure småsparerne på topp for Jutul.

At Jutul bare leder 2-0 til pause, er god spilt av Løkka. Vi ligger godt defensivt hele omgangen, spiller smart og bruker god tid. Alle jobber bra og står opp, og selv om Kenneth blir mye alene på topp, har vi et par avsluttninger.

I pausen blir vi enige om og fortsette det gode defensive spillet og Sigurd Roll mener at Sjaman Durek kunne hjulpet Løkka til seier her. Og lurer samtidig på hvordan det er og måtte ha medarbeider samtale med sjamanen. Men dessverre kommer ikke Durek til Skui-sletta denne kvelden, da han holdt foredrag andre steder.

Andre omgang er i gang og Løkka kjemper godt mot et egentlig ganske dårlig Jutul lag, og ja det betyr at vi er enda dårligere, men med få spillere på innbytterbenken blir dette en balanse gang mellom og unngå skader og gjøre det beste ut av situasjonen. Jutul setter 3-0, og punkterer vel egentlig dette oppgjøret, men plutselig dukker Lars Ødegaard eller Batty opp og tupper inn 3-1 på en kontring, og Løkka øyner et håp. Det håpet blir definitivt drept når Jutul setter 4-1 rett før slutt.

Det høres rart ut for de som ikke kjenner dagens Løkka lag, men denne kvelden spiller vi godt og smart. Alle kjemper og blør for drakta, samtidig som alle holder 60 minutter uten store skader. Når man vinner sier man ofte at det var en lagseier, men dette var et lagtap.

Det er vanskelig og trekke frem kun 1 spiller, men vil allikevel gi Tiger Nils, BB. Han løper mye, vinner dueller og leverer det publikum vil ha.

Vi må se fremover og tenke positivt. Vi kan fint finne mye bra og ta med oss, dagens lagmoral er bra. Og hvis vi snur tabellen er vi helt overlegne. At Jutul leder denne serien, er godt nytt. Vi kan slå alle de lagene vi skal møte 2 ganger til, også for vi telle poengene til slutt. Samtidig er det godt og vite at vi har ting og jobbe med på feltet, og fansen kommer på trening på mandag, hvor det står «sammen snur vi dette».  For Horneland og resten av apparatet, kan dette bare gå en vei. Og har de ikke fått sparken nå, så kommer de aldri til og få det.

Ja, det stemmer det, dette er jo et langsiktig prosjekt dette… det hadde jeg nesten glemt. Da er det jo greit da…

Sirkus løkka pakker sammen, og reiser hjem med noen kalorier mindre og mange svarte gummikuler i sokkene . Og tro det eller ei, men Onsdag 5 Juni er kamp mot Sagene. Og da er det null – null igjen…

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21

 

Poengløst Løkka på riktig vei!

Løkka-HasleLøren

 

4. Seriekamp; Bærumsløkka – Hasle-Løren 2-3  (1-2)

Nadderud kunstgress; 19 grader og oppholdsvær

Tilskuere; nei

Lagoppstilling:

2-3-1:

Bergskaug
Tiger –  Batty

Eckmann – LP  – Overdale

Eriksen

Benyttede innbyttere:
Krogstad, Wisløff, Halvorsen, Lal og Manager

BB: Sigurd Roll og Knut Ankjell, gjør ingen feil…

Oppsumering:

Yes, yes…

Det kokte i Bærum denne onsdags kvelden, og det var selveste Hasle-Løren som skulle kjempe om trengende poeng rett i front av Norges Nasjonaldag. Hvilket oppgjør dette skulle bli…

Hasle-Løren er en bauta i norsk idrett og ble stiftet i krysset mellom Økernveien og Ulvenveien i 1911 (den gang Hasle Idrettslag). Og selv om vi spiller i Old Boys ligaen, var vel neppe noen av dagens Hasle -Løren spillere med på den åpningen. Det skal sies at Hasle-Løren egentlig ikke ble til før 1963, da Hasle og Løren ble slått sammen til et rike. Men dette viste sikkert de fleste, men det er alltid greit med en liten oppdatering. Vi kommer heller ikke utenom ishockey, og det er nettopp dette Hasle-Løren er mest kjent for, og de hentet 3 kongepokaler på 70-tallet… men det er jo helt irrelevant i kveld.

Det har vært et massivt press på ledelse, støtteapparat og Bærumsløkka som klubb den siste tiden etter relativt svake resultater. Manager Gulbrandsen har hold en lav profil og ikke vært spesielt mye i pressen, og jeg er usikker på om det har lønt seg?

Til kamp stiller Løkka 12-13 mann klare til dyst og med godt humør. Esben Eriksen har kommet tilbake fra 14 dager på oljeplattform, så han bør jo være i god plattform… ellers kan vi nevne en Allan Bergskaug som spiller sin siste kamp i 40 årene, og en Remi Krogstad som kommer tilbake fra en 8-9 jobbmiddager. Med andre ord, Hasle-Løren skal virkelig passe seg.

Kampen er 7 minutter gammel når det er Hasle-Løren som lurer lovens lengste i buret, og setter 0-1. Dette er litt mot spillets gang, for Løkka har hatt flere store muligheter til og sette noen scoringer. Men det er jo akkurat dette som gjør fotball så utrolig spennende, man vet aldri hvem som scorer, og det er jo slik i fotball at det ikke alltid er det beste laget som vinner. Bortsett fra at de har scoret flere mål enn det andre laget da, og det er nettopp antall mål som bestemmer hvem som vinner. Samtidig kan man si at det laget som har scoret flest mål, er det beste laget… ok, vi setter strek der altså…

Laget fra krysset, Økernveien/Ulvenveien setter også 0-2 etter halvspilt omgang, og vi kan tydelig høre fansen synger om Managers avgang, og at langsiktigheten til eierne ikke er så langsikt lenger.

Men så dukker Remi Krogstad opp fra troll i eske, full av energi og reduserer på hodet til 1-2, og setter fyr på fansen. Det går av noe bluss på tribunen, og sangen; «Hvem er denne Krogstad, med sekk og lue på», runger over hele Bærum… og det er også det som skjer i denne første omgangen. Bortsett fra at Løkka kunne scoret 3-4 mål til, det var i alle fall sjanser nok til det.

I pausen er det god kok, men uten at det produseres nok varme pølser i kiosken, fansen drømmer om poeng, og manager er sjanseløs i pausepraten som vanlig.

Andre omgang er Løkka godt med igjen, og har igjen noen store sjanser. Og det er selvfølgelig publikumsyndlingen LP som setter 2-2, og igjen setter fyr på Nadderud, Bekkestua og et hundretall puber i området. Etter dette har Løkka mange gode muligheter, men dessverre uten og lykkes.

At det er Hasle-Løren som setter 2-3 bare noen minutter før slutt, må vi sette på kontoen for «ufortjente tap og fordringer».

Sirkus Løkka pakker sammen, og det er LP, Krogstad, Manager og Jørgensen som pressen skal ha tak i. LP sier at det er alltid moro og score, og på spørsmål om han kommer til å bli i Løkka også etter sommervindet, er han noe unnvikende og slikt skaper spekulasjoner. Akkurat det manager ikke trenger nå… selv sier han at han har tillitt i gruppa, og at 4 kamper er for tidlig til å trekke konklusjoner. Samtidig sier han også at laget trenger ro, og gode treningsøkter. Han beroliger også alle journalister som har møtt opp, med at LP også er og finne i Løkka drakt etter sommeren.

Krogstad bare haster forbi og sier han må rekke Kiwi før 23:00. Mens Jørgensen tar seg god tid, og for det jeg vet snakker han med pressen enda… det svirrer rykter om at Jørgensen ble observert på Onkel Blå i 02.30 tiden svært beruset, og i heftig diskusjon med fansen, men dette er ikke bekreftet.

For å ta med oss det positive, så spilte Løkka sin beste kamp for sesongen. Vi skaper mange sjanser og viser at vi kan bli gode utover i sesongen. Men vi skal være glade for at dette er et langsiktig prosjekt…

God 17. Mai! Og til vår siste skanse Jan Allan Bergskaug, gratulerer med 50 års-dagen!

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21

 

Meget svak Løkka start!

Løkka7alna

 

3. Seriekamp; Alna – Bærumsløkka 7-3  (3-0)

Trimmen kunstgress på Furuset; 11 grader og regn

Tilskuere; F.Ødegaard, S.Jørgensen og 4 uten identitet.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Manager
Tiger –  TB

Eckmann – Batty  – Wisløff

Lal

Benyttede innbyttere:
LP, Granerud, ja, jeg tror det var det jeg…? (Ankjell og Roll ble ikke benyttet)

BB: Ingen, men vi løfter oss når LP kommer inn!

Oppsumering:

Yes, yes…

Da var det altså klart for Løkkas tredje serierunde mot Alna på Furuset, denne fredags kvelden i regnvær. For de som savner referat fra forrige serierunde, må vi bare meddele at den gikk under radaren da Løkka slet med og stille lag. Så da lar vi bare den ligge…

Kveldens motstander vet vi svært lite om, dette er spillere som ikke legger igjen noe spor. Ingen vet noe om Alna, og da vi var i kontakt med PST tidligere denne uken for og få mere informasjon, ble vi bare møtt med en kald skulder. Samtidig ble vi sterkt bedt om og ikke bry oss om dette.

Man skulle tro det var et sultent Løkka lag som skulle spille ball igjen, etter null poeng etter to serierunder. Men det var helt tydelig at de fleste Løkka spillerne hadde spist før de kom. Det var bare et par stykker som ville se på menyen, ikke for det de var sultne, men for det de var nysgjerrige.

Det var selvfølgelig en del forfall også denne kvelden, men det er en del av spillet, og alltid levere med det mannskapet man har tilgjengelig. Og i det dommeren blåste i gang kampen på Furuset, var det nok flere som hadde mere enn nok med å kutte opp agurk og tomat til kveldens taco middag, enn og tenke på hva Løkka kunne klare på borte bane.

Manager møtte kjøre bilen helt inn ved siden av banen, og etablere lokal garderobe. Og TB måtte endre «image» fra en dyr advokat til en middelmådig old boys spiller på kort tid i lett regnvær, men det klarte han utmerket. Det er lettere den veien, omvendt er vanskeligere TB… Yngve Granerud smilte fra øre til øre, da han fikk ny hvit drakt med navnet på ryggen. Vi tror det tente en gnist i Granerud, vi kommer til se mere av utover i sesongen. Og er det en spiller fansen husker fra tidligere sesonger, er det nettopp Granerud, det er vel den spilleren i Løkka, fansen har flest sanger om.

Det var helt klart Alna som kom best i gang, og som hadde et vist trykk på Løkka. Selv om de første 10-12 minuttene var jevne og litt sånn, det første målet vinner. Og det var egentlig helt riktig, for det var Alna som scoret først og vant. Alna scoret også gang nummer to og tre, før dommeren valgte og blåse av til halvspilt tid. Løkka var ikke gode i denne omgangen, og Alna ledet helt fortjent.

I pausen uttaler flere at vi kan snu dette. Men uten en plan, uten en rød tråd blir det vanskelig, det er litt Manchester United over det hele. Ellers skjer det lite i pausen, bortsett fra et par uttrykninger av politiet like ved.

Andre omgang er i gang, og vi får inn LP på midten, det hjelper betraktelig og vi vinner flere dueller og tar over litt av midten. Men samtidig skal vi gi Alna all honnør for at de kjemper og spiller smartere enn oss. Men vi får en redusering på et selvmål, og er inni i kampen igjen. Og det hadde jo vært litt artig når resultatet blir 7-3 at Alna hadde scoret alle, da snakker vi old boys fotball på høyt nivå. Men slik ble det ikke, for både LP og Wisløff satt seg på scoringslisten denne kvelden, med fine scoringer og det er LP som er toppscorer for Løkka i 2019. pr dags dato. Og den karamellen skal han suge litt på…

Løkka er for øyeblikket ikke gode nok, det er for mange feilpasninger blandet med svak taktikk når det gjelder 7er fotball. Her tror jeg Løkka har mye og hente, det spilles ikke smart nok, det er derfor vi taper i dag. For at Løkkas yndlinger innehar fotball kunnskapen og utførelsen, vet vi jo…. eller vet vi det?

Vi tar med oss det positivet og det er at vi bare taper andre omgang 4-3, selv om det er en mager trøst. Ledelsen med Manager og Stig Jørgensen har litt og ta tak i her, og sponsorene og fansen ønsker tydeligere spillestil. At eierne er tålmodige og tenker langsiktig er til ledelsens fordel, men hvor tålmodige er de egentlig?

Det er ny mulighet til onsdag alleredet, og da er det Hasle-Løren på menyen, det er en nøkkel kamp. De ligger rett over oss på tabellen, med to poeng. Vinner vi denne er plutselig med igjen… skal du se på en old boys kamp i år, er det denne. Onsdag 15 Mai kl. 21:00 på Nadderud. Og selvom du er i dårlig humør, er det bare å komme. Vi garanterer ikke seier, men vi gararnterer at du er i godt humør når du reiser…

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder og etterbilder.

#21

 

Nye Bærumsløkka skrev historie på Nadderud!

Sagene

 

1. Seriekamp; Bærumsløkka – Sagene 1-7 (0-1)

Nadderud kunstgress; 17 grader og nydelig dag for fotball

Tilskuere;  Ola J, Hartold, Marit G, 13 fastleger og to fra Jølstad.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Bergskaug
Tiger –  Batty

Eckmann – LP  – Overdale

Eriksen

Benyttede innbyttere:
Jørgensen, Wisløff, Manager, Ankjell og Roll

BB: Jan Allan Bergskaug

Oppsumering:

Yes, yes…

Vi snakker 22 år siden Bærumsløkka startet et fotballag med lokale helter, og siden har det bare gått en vei. Og det har vært utallige legender og store profiler i klubben gjennom disse årene, men dette kan vi snakke mer om siden. Onsdag kveld på Nadderud var et historisk øyeblikk, manager Gulbrandsen har jobbet iherdig med og finne de samme gutta som var med fra starten av i 96, for å spille i en såkalt Old Boys liga, menn 33, vi snakker 7 mot 7 og 2 x 30 minutter. En liga Bærumsløkka skal sette på kartet i 2019…  Vi snakker starten på en ny «Oceans fifteen», der Manager samler sammen de gamle skurkene for og gjøre et nytt ran.

At det stiller 13 mann i alderen 40 – 50 år en Onsdags kveld for og spille mot Sagene, forteller alt om et udekket behov for sosial kontakt. Og når alle har med seg hver sin fastlege, og ambulansen er byttet ut med to karer i mørk dress fra Jølstad, da er det alvor. Det er sirkus Bærumsløkka på veien igjen!

Sagene er for mange sikkert bare en lunsjbar og en gammel kirke, men det er så mye mer en det. Det er et strøk langs Akerselva, med Oslo Losen i spissen, det er høy kultur og Sagene oser av urbanitet. At de også har noen som vil komme til Nadderud i like drakter, er jo utrolig hyggelig. Også at det passet på Onsdagen da, nå midt i tidsklemma…

Manager har ordet før start som vanlig, og igjen ser vi en manager som er i ferd med og miste garderoben allerede i seriestarten. Når lagoppstillingen er, «vi starter med en gjeng», også ser vi hvordan det går, så er det ingenting som er lagt til tilfeldighetene. Men selv om vi har ting og jobbe med taktisk, så er utstyret i orden som alltid. Og det skal manager få for… og før dommeren blåste ledet vi 1-0 der altså…

Overdale sendte meg melding tidligere på dagen, at han ladet opp med kylling og pasta, og tok et par timer i hengekøyen. Wisløff derimot, kjørte fire langwiener i lunsjen. Oppladningen til Bergskaug er jeg usikker på, men når han kom på Nadderud med en liten oransje Polo bag, var jeg sikker på at han skulle i svømmehallen. Og som vi måtte fortelle vår siste skanse, ta av deg hanskene før du hopper uti…

Det er jo alltid noen ting som dukker opp, og det er favoritt uttrykket til tidligere legende Axel Kolle. «Blir det låst» og «hvor skal verdisakene». Sigurd Roll mente at utlevert skjema måtte fylles ut, nærmeste pårørende, NAV-kontakt, arve liste, siste operasjon, osv… for så og legges i verdikassa.

Vi nærmer oss starten og det er Tiger Nils, løkkas bærebjelke gjennom alle år som har fått kapteinsbindet. Og det er vel fortjent. Når du ser på start syveren finner du bare legender, Bergskaug, Tiger, Batty, Eckmann, LP, Overdale og Eriksen. Jeg kan se de alle på tiltale benken i lusekofte, mens de fortsatt leter etter Manager. Men du verden for noen fotballspiller de var for bare noen år siden. Spørsmålet, er bare hva som er igjen… og om vi klarer og finne frem noen tidligere triks.

De førte 15-20 minuttene er det mye rart og god underholdning på Nadderud, og at Eckmann måtte ut etter bare 3 minutter med stein i skoen, setter vi på kontoen for uflaks. TV 2 studioet har alt av fotball eksperter på plass i studioet, og prøver og følge Løkka-Sagene samtidig som United spiller mot City. Her skal du ha tunga rett i munn… Kampen har rukket og blitt 21 minutter gammel når det er Sagene som klipper over den røde snoren, og åpner ligaen med 0-1 med et fint skudd. Men vi tar med at både Overdale og LP har hat gode muligheter til nettkjenning. Også Bergskaug da, som holder oss inne i kampen. Dette unge keeper talentet som altid har en finger med i spillet, noe han tidlig lærte på «Hit House» på 90 tallet. Han redder oss fra et par farlige situasjoner i denne perioden. Men noe mere enn det, skjer ikke den første omgangen, og lagene går til pause på 0-1.

I pausen er det god kok, og Løkka ser muligheter. Det loddes ut noen sesongkort, og fansen synger «Its only one fucking Bergskaug».

Det er dessverre Sagene som tar ansvar i andre omgang, og de øker ledelsen til 0-2, før LP setter Løkkas første scoring for sesongen, etter pasning fra kaptein Tiger. Det står 1-2 en god periode, og kampen vipper. Men når det først vipper, viper det til de grader Sagene sin vei, og når jeg spør dommeren etter kampen om han også hadde telt 7 scoringer, svarte han at han trodde det. Og selv om andre omgangen bare var 27 minutter og 40 sekunder, så tror jeg det er til vår fordel.

Brede Hangeland i TV 2 studioet, mener at Nye Løkka kan bite fra seg, men at vi må være mere presis i avslutningsfasen, og det skal vi ikke bare la ligge. Her må det bare nullstilles, og ny kamp neste uke mot Årvoll som vant 6-0 mot Alna. Det er viktig, vi må snu med en gang. Vi må se bak resultatet.

Vi må bare ta med oss det positive, og det er at Jølstad hadde lite og gjøre, vi har ting og jobbe med på feltet fremover, og vi scorer mål. Nå fikk jeg faktisk også akkurat fått bekreftet at manager har sittet i møter med klubbens styrtrike eier i morgentimene, og de gir prosjektet tid og øser inn ny millioner. De skal ha dette opp, og ønsker langsiktighet.

Knut Hartold mente at dette var god underholdning og har troa på nye Løkka, og før han stakk sa han «ikke send blomster til hjemmet».

Uansett Bærumsløkka skrev historie på Nadderud, sirkus Løkka kommer snart til et sted nær deg!

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21

 

Noen tanker om Løkka – fra nr 9!

Nyeløkka

(foto: Manager)

Løkka, kapittel 2  

Ja, så var vi i gang igjen. Det skulle ta nesten 25 år fra klubbens opprinnelse til manageren samlet oss på nytt. For noen av oss er dette en emosjonell opplevelse, og det må det settes ord på.

En liten rekapitulering: Mot slutten av 90-tallet begynte spillerstallen å slå sprekker. Jeg tror 2000 -sesongen må ha vært den siste der opprinnelige Fossum-gutter var i flertall. Årsakene var mange. Det var jusstudenter som tilbragte vel mye tid i Frokostkjellern, mens andre tok sjøveien til Middagsbukta. Det var etablering med kjerringer og unger. Det var høye smørbrød kombinert med lave sportslige ambisjoner. Det måtte hentes inn eksterne folk, men vi fikk også endelig Kenneth inn i laget. Vi hadde ventet en stund på at han skulle avslutte satsing i høyere divisjoner, og han begynte å bøtte inn mål for oss umiddelbart. Det hadde ikke toppspisser som Esben Eriksen og Preben Berg klart i samme grad. Hempkins tok plass i målet. Han var ofte sint. Noen av oss som hadde vært med fra starten fikk selvvalgte roller som gjestespillere.  Eller vi gjorde comeback.  Fred sa en gang at det er forskjell på legge opp og å gi seg. Selv hadde jeg vel tre eller fire comeback i perioden 2002- 2011.

Klubben hadde definitivt en downperiode noen år på 2000-tallet. Jeg husker en leir i Brønderslev der det knapt ble sparket en ball. Vi tilbragte hele lørdagen i en bowlinghall, der Rune Halvorsen tappet øl til seg selv i baren, før han skremte bort både pensjonister og unger. Bunnen ble nådd på managers suite på Color Line, da vi så p-film på storskjerm mens vi omgjorde teksten fra Kumbaya, my lord til «sug meg tom, Aylar», og stemte i alle mann. Klubben måtte til og med en tur ned i 6.divisjon, hvis jeg ikke husker feil. Samtidig ble det innført nye tradisjoner i forkant av kampene. I bunkersen på Løkka serverte manageren alltid formkake, både til dem som var i god og dårlig form.

Vi hadde sluttet å begrense humor og fleip til garderoben. For nå runget latteren stadig vekk oftere fra innbytterboksen på Nadderud, der Lal gjerne styrte showet. Noen ganger kunne det være vanskelig å la være å le mens man var på banen. Jeg husker Øivind kom inn mot slutten en gang, og klarte for en gangs skyld å unngå rødt. Han skjærer rundt meg på kanten, og vi får til et pent overlapp, Øivind og jeg. Da kommer det fra Faddy på linja: « Jon, du er på kant med ledelsen!»

Jeg spilte min siste Løkka-kamp på en hard kunstgressbane mellom  høyblokkene på Lindeberg i 2010. Det var definitivt ingen god opplevelse.  Jeg husker at dommeren løp både raskere og mer enn meg, og da er det på tide å begynne med noe annet, som Nils Tanum alltid sa. Jeg brakk også en finger under kampen, den fingeren jeg hadde tenkt å vise til dommeren fordi jeg stadig vekk ødela offsidefella fra backplassen min, noe han avslørte hver gang. På grunn av stekende sol under hele kampen valgte jeg også stort sett å oppholde meg i pasningsskyggen.

Da jeg gjorde noen gjesteopptredener på trening på Ila-gresset i 2011 ble jeg rundspilt av folk som hadde landskamper, vunnet Bundesliga og Champions League. Selv har jeg ikke vunnet annet enn et par enveis-cuper på Eiksmarka skole, og en gang midt på 80-tallet slo jeg TB og Kikkan i «danka» på garasjen i Otto Ruges vei. Fra en av treningene på Ila husker jeg særlig en suser fra Jan Derek som traff Tiger rett i pæra, og da tenkte jeg at han var ferdig. Men nei, Tiger har holdt det gående til den dag i dag, og er den eneste Løkkaspilleren som er bedre i dag enn på 90-tallet. Flott skjegg har han også fått. På en av treningene På Ila gikk det så fort at soneforsvar med sikring ikke lenger lot seg gjennomføre, som jo var det eneste som hadde fungert på den fengselsbanen.  Jeg lot meg trøste av at Axel Kolle mente tempoet var høyt. Trøsten var kortvarig, da jeg fikk vite at Kolle hadde vært fotballinvalid i 15 år.

I et referat fra en høstcup i Danmark i 95` skrev jeg at vi møtte et lag der det var flere måner enn stjerner. Nå er vi utvilsomt der selv. Løkkaspillerne har tilsammen produsert en 40-50 unger siden sist, og har tunge omsorgsoppgaver på fritiden. Skyversen blir vel første bestefar ut, ungene hans må vel være rundt 30 nå. For noen av oss har ikke livet endret seg like mye. Det har bare blitt mindre skyving og mer Urix. Og Øivind, han vil nok fortsatt helst se alle gutta oftere på Champions League-studio, og på barkrakkene på Tjuvholmen. For Horgans er vel for lengst nedlagt. Men vil egentlig manageren selv få tid innimellom kjendis-selfiene? Der er han pr. i dag i verdensklasse.

Spørsmålene før 2019 sesongen er mange: Er Allans lovens lengste arm fortsatt like lang? Vil TB trene med lue i juni? Hva gjør Ola J. når veddeløpene kolliderer med Løkka-kamp? Kommer Hartold og Einar Borthen innom garderoben?  Er «erste ball» fortsatt «frei»? Hvem får bindet? Vil Stigi bli kvitt hekseskudd, engelsk syke og beri beri? Vil vi fortsatt høre «den hadde gått inn på Fossum», når det bommes fra en meters hold? Hvor mange korsbånd og menisker går fløyten i løpet av året? Kommer Ankjellotti til å heade ballen en eneste gang? Og ikke minst:  Hvordan føles det å ligge i offside når man er snart femti år?

Nå får Lal ta seg av det skriftlige resten av sesongen. Han har tross alt 299 grunner til å ikke gå på jobben, i tillegg til å ha skrevet omtrent 299 kampreferater. Hvor lenge den andre Løkka-epoken kommer til å vare er umulig å spå. I den forbindelse husker jeg en kamp mot Speed på Fossumgrusen i 8. divisjon i 96`, da Fred stadig vekk ble fintet ut av en fyr som så ut som han var godt over 60. Vi får se om Fred holder like lenge. I den grad han tar E6`n fra Jessheim og bruker juristbeina sine til ballsparking med oss. Èn ting som er sikkert er at vi kommer til å trenge alle de 24 som er ført opp i stallen. Med de skrottene vi har nå burde vi egentlig hatt en 20-30 mann på linja til enhver tid. Ikke har vi egen naprapat lenger heller. Han fikk vel fyken for en del år siden.

Hilsen nr. 9, snart på vei til buss for bane.

PS!  Fikk vi egentlig noen gang svar på hva Hartold mente da han sa at kjerringa var «gæeærn i hyssingen»?

 

Jon Wisløff  #9

 

Bærumsløkka tok siste stikket!

manager2

 

18. Seriekamp; Wam-Kam – Bærumsløkka 3-4 (1-2)

Kalbakken kunstgress; 4 grader og kaldt høst vær.

Tilskuere; Til tider noen fra kjøkken vindu i blokka ved siden av…

Lagoppstilling:

4-4-2:

Arnfinn
Bydal –  Haave –  Wæhler – Morisbak

Gilbert – Dahle –  Hauger – Dan

Helstad – Sørensen

Benyttede innbyttere:
Oleg, Mathisen og Tiger

BB: Thorstein Helstad

Oppsumering:

Yes, Yes…

Vi snakker siste seriekamp for sesongen eller for alltid for Bærumsløkka, hvor skal denne sterke og rørende historien ende?

Torsdag kveld på Kalbakken mot Wam-Kam, er for mange baksiden av medaljen. Og det har de helt rett i, men samtidig står det om opprykk, sesongens siste kamp, eller Løkkas siste kamp for alltid…? Flere argumenter trenger man ikke for og stille 15 mann i midten av førti årene på Kalbakken akkurat denne torsdagen. Og om vi skulle tatt med et argument til, så har Wam-Kam allerede vunnet serien, og Løkka liker jo og slå de som tror de er best…

Wam-Kam fremstår som et litt rotete produkt. De har ingen fast hjemmebane eller garderobe, spiller i oransje drakter og har opphav fra puben Waldemars på St. Hanshaugen. Det blir som butikk-kjeden Nille, de har ingenting du trenger eller må ha. Men du verden så hyggelige folk…

Samtidig denne kvelden spiller Stabæk mot Fossum, og om vi slår Wam-Kam og Fossum slår Stabæk eller det bli uavgjort, så rykker også Løkka opp en divisjon. En divisjon som passer bedre for de som må gjøre leksene sine før de skal på kamp, og ikke for oss som snart blir kjørt av kommunen.

Kampen er i gang og det er Løkka som helt klart starter dette best, og etter bare 10 minutter er det selveste Thorstein Helstad som setter 0-1 så å si alene. Stor underholdning og god fotball fra en legende i Norsk Fotball burde vært pensum ikke bare på Kalbakken, og flere skulle funnet veien til kunstgresset denne kvelden. Nå kan det godt hende at flere prøvde og finne frem uten og lykkes, banen er nemlig godt gjemt blant fritidsklubber, kebabsjapper og blokker med inn glasset verandaer. Bjellesauene er samlet, det er bare og gi bort de første to verandaene så skal alle ha. Kiosk er forresten helt overflødig på Kalbakken kunstgress, det er nemlig flere åpne kiosker eller gatekjøkken bare meter fra banen, og det kan virke som kebab er valuta i området.

Thorstein Helstad er ikke ferdig med og vise storheter og setter like gjerne 0-2 etter pasning fra Hauger. Vi snakker kvarteret spilt og Løkka har godt tak på oppgjøret. Så godt tak at jeg mener at Lindmo og Skavlan burde revurdere gjestelistene sine, det er dette folket vil ha, de bare vet det ikke selv. Alle som er glad i fotball hadde storkost seg på Kalbakken denne kvelden. Kombinasjonen kunst, toppidrett, idrettsglede, breddefotball og fest i helgen er vanskelig, men ikke umulig… her har mange mye og lære.

Før dommeren finner ut at første omgang er over, så skal Wam-Kam sette en redusering, og vi går til pause med 1-2 og resultatet fra før sommeren kommer snikende i tankene. Da ledet nemlig Løkka 2-0, men tapte 3-2 til slutt. Skulle det bli slik igjen…? Da er det godt at vi har spillere som Sven Morisbak, klokkeklar i meldingene og alt han gjør er nøye gjennomtenkt, han tenker utenfor boksen og gjør de små tingene som bidrar til at det ikke er tilfeldig at akkurat han blir best. Han oser autoritet og slikt smitter gruppa. Alle kan bli et godt betalt fotball-produkt om de gidder, men jeg brant for læreryrket og dessuten er jeg litt hjemmekjær sier Morisbak til Eurosport i pausen.

Andre omgang er noe jevnere og Wam-Kam er så absolutt med på notene igjen, og eimen av kebab har virkelig nådd kunstgresset. Mørket har senket seg og dugget legger seg på baggene som ikke hadde noen garderobe og stå i. Trioen Mathisen, Tiger og undertegnede prøver og holde varmen med mange gode kommentarer, og Tiger varmer opp og tar av seg til shorts… jeg tenker «skal han kjøre hjem i shorts» men han skulle spille. Og det skulle jo selvfølgelig bare mangle, mannen har vært med i klubben i 22 år, og spilt seg bedre for hvert år. Om du ikke blir legende av det, så blir du det aldri.

De siste 25 minuttene av dette oppgjøret er underholdene fotball, spesielt for det nøytrale øyet. Noe det ikke var noen av denne kvelden. Wam-Kam setter 2-2 og vi er akkurat like langt, dessuten har de tatt over mere og mere de siste minuttene. Men så har Løkka et ess i ermet, og det er Oleg. Han har skiftet i bilen til manager, og av erfaring er det vanskelig og skifte i bilen. Håper han har laget noen «morsomme» snaps fra dette, og her får jeg mange bilder i hodet, jeg bare må få bort.

Uansett, Oleg bærer ikke preg av at han har skiftet i bilen og setter 2-3 på et nydelig skudd og Løkka er igjen i føringen. Nå er det Løkka som igjen er på et par gode visitter, men det er allikevel Wam-Kam som setter 3-3 når det bare gjenstår noen minutter av dette. De som har sett på dette fra kjøkken vinduet på Kalbakken, har virkelig fått god underholdning til kveldsmaten. Og det blir ikke noe mindre underholdene av at Løkka får straffe i det 90 spilleminutt.  Og hvem andre enn Jan Derek Sørensen skal sette dette. Han er jo en gutt oppvokst på Romsås, så han skulle kjenne omgivelsene godt. Et litt historisk straffespark, fra Romsås til Bundesliga via Lerkendal for så å sette 3-4 på Kalbakken på overtid i 5 divisjon. Den boken kan vi skrive en dag…

Selvfølgelig ble det scoring, og Løkka vinner toppoppgjøret 3-4 og gudskjelov vant også Stabæk over Fossum, slik at Løkka slipper en eventuelt 4 divisjon neste år. Vi gratulerer Wam-Kam og Stabæk med opprykk, det er vel fortjent. Samtidig må ikke Fossum gi opp, prøv igjen neste år gutter. Puss tennene ordentlig og drikk masse melk.

Sirkus Løkka pakker ned og hva som skjer neste år er ikke godt å vite, selv om ryktene sier at dette var den siste sesongen? Uansett vil jeg bruke anledningen til og takke vår utskjelte manager. Man kan si mye om Manager Øivind Gulbrandsen, men all den tiden og engasjementet han har lagt i denne klubben og laget er helt utrolig. Folk har vel tenkt at han har gjort mye for Bærumsløkka, men han har ikke gjort mye, han har gjort alt og er Bærumsløkka… og det er akkurat slike folk som skaper idrettsglede for andre, verden er avhengig av. På vegne av alle som har spilt og spiller i Løkka vil vi si TAKK!

Om eventyret er over eller ikke, får tiden vise. Vi trenger i alle fall en fest… og da er det fort gjort å være overtent.

Ja, hva skal jeg si… skal noen ha noe på polet, og kan siste mann slå av lyset.

Bærumsløkka – Fordi vi er best!

løkkaløkka

# 21