Poengløst Løkka på riktig vei!

Løkka-HasleLøren

 

4. Seriekamp; Bærumsløkka – Hasle-Løren 2-3  (1-2)

Nadderud kunstgress; 19 grader og oppholdsvær

Tilskuere; nei

Lagoppstilling:

2-3-1:

Bergskaug
Tiger –  Batty

Eckmann – LP  – Overdale

Eriksen

Benyttede innbyttere:
Krogstad, Wisløff, Halvorsen, Lal og Manager

BB: Sigurd Roll og Knut Ankjell, gjør ingen feil…

Oppsumering:

Yes, yes…

Det kokte i Bærum denne onsdags kvelden, og det var selveste Hasle-Løren som skulle kjempe om trengende poeng rett i front av Norges Nasjonaldag. Hvilket oppgjør dette skulle bli…

Hasle-Løren er en bauta i norsk idrett og ble stiftet i krysset mellom Økernveien og Ulvenveien i 1911 (den gang Hasle Idrettslag). Og selv om vi spiller i Old Boys ligaen, var vel neppe noen av dagens Hasle -Løren spillere med på den åpningen. Det skal sies at Hasle-Løren egentlig ikke ble til før 1963, da Hasle og Løren ble slått sammen til et rike. Men dette viste sikkert de fleste, men det er alltid greit med en liten oppdatering. Vi kommer heller ikke utenom ishockey, og det er nettopp dette Hasle-Løren er mest kjent for, og de hentet 3 kongepokaler på 70-tallet… men det er jo helt irrelevant i kveld.

Det har vært et massivt press på ledelse, støtteapparat og Bærumsløkka som klubb den siste tiden etter relativt svake resultater. Manager Gulbrandsen har hold en lav profil og ikke vært spesielt mye i pressen, og jeg er usikker på om det har lønt seg?

Til kamp stiller Løkka 12-13 mann klare til dyst og med godt humør. Esben Eriksen har kommet tilbake fra 14 dager på oljeplattform, så han bør jo være i god plattform… ellers kan vi nevne en Allan Bergskaug som spiller sin siste kamp i 40 årene, og en Remi Krogstad som kommer tilbake fra en 8-9 jobbmiddager. Med andre ord, Hasle-Løren skal virkelig passe seg.

Kampen er 7 minutter gammel når det er Hasle-Løren som lurer lovens lengste i buret, og setter 0-1. Dette er litt mot spillets gang, for Løkka har hatt flere store muligheter til og sette noen scoringer. Men det er jo akkurat dette som gjør fotball så utrolig spennende, man vet aldri hvem som scorer, og det er jo slik i fotball at det ikke alltid er det beste laget som vinner. Bortsett fra at de har scoret flere mål enn det andre laget da, og det er nettopp antall mål som bestemmer hvem som vinner. Samtidig kan man si at det laget som har scoret flest mål, er det beste laget… ok, vi setter strek der altså…

Laget fra krysset, Økernveien/Ulvenveien setter også 0-2 etter halvspilt omgang, og vi kan tydelig høre fansen synger om Managers avgang, og at langsiktigheten til eierne ikke er så langsikt lenger.

Men så dukker Remi Krogstad opp fra troll i eske, full av energi og reduserer på hodet til 1-2, og setter fyr på fansen. Det går av noe bluss på tribunen, og sangen; «Hvem er denne Krogstad, med sekk og lue på», runger over hele Bærum… og det er også det som skjer i denne første omgangen. Bortsett fra at Løkka kunne scoret 3-4 mål til, det var i alle fall sjanser nok til det.

I pausen er det god kok, men uten at det produseres nok varme pølser i kiosken, fansen drømmer om poeng, og manager er sjanseløs i pausepraten som vanlig.

Andre omgang er Løkka godt med igjen, og har igjen noen store sjanser. Og det er selvfølgelig publikumsyndlingen LP som setter 2-2, og igjen setter fyr på Nadderud, Bekkestua og et hundretall puber i området. Etter dette har Løkka mange gode muligheter, men dessverre uten og lykkes.

At det er Hasle-Løren som setter 2-3 bare noen minutter før slutt, må vi sette på kontoen for «ufortjente tap og fordringer».

Sirkus Løkka pakker sammen, og det er LP, Krogstad, Manager og Jørgensen som pressen skal ha tak i. LP sier at det er alltid moro og score, og på spørsmål om han kommer til å bli i Løkka også etter sommervindet, er han noe unnvikende og slikt skaper spekulasjoner. Akkurat det manager ikke trenger nå… selv sier han at han har tillitt i gruppa, og at 4 kamper er for tidlig til å trekke konklusjoner. Samtidig sier han også at laget trenger ro, og gode treningsøkter. Han beroliger også alle journalister som har møtt opp, med at LP også er og finne i Løkka drakt etter sommeren.

Krogstad bare haster forbi og sier han må rekke Kiwi før 23:00. Mens Jørgensen tar seg god tid, og for det jeg vet snakker han med pressen enda… det svirrer rykter om at Jørgensen ble observert på Onkel Blå i 02.30 tiden svært beruset, og i heftig diskusjon med fansen, men dette er ikke bekreftet.

For å ta med oss det positive, så spilte Løkka sin beste kamp for sesongen. Vi skaper mange sjanser og viser at vi kan bli gode utover i sesongen. Men vi skal være glade for at dette er et langsiktig prosjekt…

God 17. Mai! Og til vår siste skanse Jan Allan Bergskaug, gratulerer med 50 års-dagen!

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21

 

Meget svak Løkka start!

Løkka7alna

 

3. Seriekamp; Alna – Bærumsløkka 7-3  (3-0)

Trimmen kunstgress på Furuset; 11 grader og regn

Tilskuere; F.Ødegaard, S.Jørgensen og 4 uten identitet.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Manager
Tiger –  TB

Eckmann – Batty  – Wisløff

Lal

Benyttede innbyttere:
LP, Granerud, ja, jeg tror det var det jeg…? (Ankjell og Roll ble ikke benyttet)

BB: Ingen, men vi løfter oss når LP kommer inn!

Oppsumering:

Yes, yes…

Da var det altså klart for Løkkas tredje serierunde mot Alna på Furuset, denne fredags kvelden i regnvær. For de som savner referat fra forrige serierunde, må vi bare meddele at den gikk under radaren da Løkka slet med og stille lag. Så da lar vi bare den ligge…

Kveldens motstander vet vi svært lite om, dette er spillere som ikke legger igjen noe spor. Ingen vet noe om Alna, og da vi var i kontakt med PST tidligere denne uken for og få mere informasjon, ble vi bare møtt med en kald skulder. Samtidig ble vi sterkt bedt om og ikke bry oss om dette.

Man skulle tro det var et sultent Løkka lag som skulle spille ball igjen, etter null poeng etter to serierunder. Men det var helt tydelig at de fleste Løkka spillerne hadde spist før de kom. Det var bare et par stykker som ville se på menyen, ikke for det de var sultne, men for det de var nysgjerrige.

Det var selvfølgelig en del forfall også denne kvelden, men det er en del av spillet, og alltid levere med det mannskapet man har tilgjengelig. Og i det dommeren blåste i gang kampen på Furuset, var det nok flere som hadde mere enn nok med å kutte opp agurk og tomat til kveldens taco middag, enn og tenke på hva Løkka kunne klare på borte bane.

Manager møtte kjøre bilen helt inn ved siden av banen, og etablere lokal garderobe. Og TB måtte endre «image» fra en dyr advokat til en middelmådig old boys spiller på kort tid i lett regnvær, men det klarte han utmerket. Det er lettere den veien, omvendt er vanskeligere TB… Yngve Granerud smilte fra øre til øre, da han fikk ny hvit drakt med navnet på ryggen. Vi tror det tente en gnist i Granerud, vi kommer til se mere av utover i sesongen. Og er det en spiller fansen husker fra tidligere sesonger, er det nettopp Granerud, det er vel den spilleren i Løkka, fansen har flest sanger om.

Det var helt klart Alna som kom best i gang, og som hadde et vist trykk på Løkka. Selv om de første 10-12 minuttene var jevne og litt sånn, det første målet vinner. Og det var egentlig helt riktig, for det var Alna som scoret først og vant. Alna scoret også gang nummer to og tre, før dommeren valgte og blåse av til halvspilt tid. Løkka var ikke gode i denne omgangen, og Alna ledet helt fortjent.

I pausen uttaler flere at vi kan snu dette. Men uten en plan, uten en rød tråd blir det vanskelig, det er litt Manchester United over det hele. Ellers skjer det lite i pausen, bortsett fra et par uttrykninger av politiet like ved.

Andre omgang er i gang, og vi får inn LP på midten, det hjelper betraktelig og vi vinner flere dueller og tar over litt av midten. Men samtidig skal vi gi Alna all honnør for at de kjemper og spiller smartere enn oss. Men vi får en redusering på et selvmål, og er inni i kampen igjen. Og det hadde jo vært litt artig når resultatet blir 7-3 at Alna hadde scoret alle, da snakker vi old boys fotball på høyt nivå. Men slik ble det ikke, for både LP og Wisløff satt seg på scoringslisten denne kvelden, med fine scoringer og det er LP som er toppscorer for Løkka i 2019. pr dags dato. Og den karamellen skal han suge litt på…

Løkka er for øyeblikket ikke gode nok, det er for mange feilpasninger blandet med svak taktikk når det gjelder 7er fotball. Her tror jeg Løkka har mye og hente, det spilles ikke smart nok, det er derfor vi taper i dag. For at Løkkas yndlinger innehar fotball kunnskapen og utførelsen, vet vi jo…. eller vet vi det?

Vi tar med oss det positivet og det er at vi bare taper andre omgang 4-3, selv om det er en mager trøst. Ledelsen med Manager og Stig Jørgensen har litt og ta tak i her, og sponsorene og fansen ønsker tydeligere spillestil. At eierne er tålmodige og tenker langsiktig er til ledelsens fordel, men hvor tålmodige er de egentlig?

Det er ny mulighet til onsdag alleredet, og da er det Hasle-Løren på menyen, det er en nøkkel kamp. De ligger rett over oss på tabellen, med to poeng. Vinner vi denne er plutselig med igjen… skal du se på en old boys kamp i år, er det denne. Onsdag 15 Mai kl. 21:00 på Nadderud. Og selvom du er i dårlig humør, er det bare å komme. Vi garanterer ikke seier, men vi gararnterer at du er i godt humør når du reiser…

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder og etterbilder.

#21

 

Nye Bærumsløkka skrev historie på Nadderud!

Sagene

 

1. Seriekamp; Bærumsløkka – Sagene 1-7 (0-1)

Nadderud kunstgress; 17 grader og nydelig dag for fotball

Tilskuere;  Ola J, Hartold, Marit G, 13 fastleger og to fra Jølstad.

Lagoppstilling:

2-3-1:

Bergskaug
Tiger –  Batty

Eckmann – LP  – Overdale

Eriksen

Benyttede innbyttere:
Jørgensen, Wisløff, Manager, Ankjell og Roll

BB: Jan Allan Bergskaug

Oppsumering:

Yes, yes…

Vi snakker 22 år siden Bærumsløkka startet et fotballag med lokale helter, og siden har det bare gått en vei. Og det har vært utallige legender og store profiler i klubben gjennom disse årene, men dette kan vi snakke mer om siden. Onsdag kveld på Nadderud var et historisk øyeblikk, manager Gulbrandsen har jobbet iherdig med og finne de samme gutta som var med fra starten av i 96, for å spille i en såkalt Old Boys liga, menn 33, vi snakker 7 mot 7 og 2 x 30 minutter. En liga Bærumsløkka skal sette på kartet i 2019…  Vi snakker starten på en ny «Oceans fifteen», der Manager samler sammen de gamle skurkene for og gjøre et nytt ran.

At det stiller 13 mann i alderen 40 – 50 år en Onsdags kveld for og spille mot Sagene, forteller alt om et udekket behov for sosial kontakt. Og når alle har med seg hver sin fastlege, og ambulansen er byttet ut med to karer i mørk dress fra Jølstad, da er det alvor. Det er sirkus Bærumsløkka på veien igjen!

Sagene er for mange sikkert bare en lunsjbar og en gammel kirke, men det er så mye mer en det. Det er et strøk langs Akerselva, med Oslo Losen i spissen, det er høy kultur og Sagene oser av urbanitet. At de også har noen som vil komme til Nadderud i like drakter, er jo utrolig hyggelig. Også at det passet på Onsdagen da, nå midt i tidsklemma…

Manager har ordet før start som vanlig, og igjen ser vi en manager som er i ferd med og miste garderoben allerede i seriestarten. Når lagoppstillingen er, «vi starter med en gjeng», også ser vi hvordan det går, så er det ingenting som er lagt til tilfeldighetene. Men selv om vi har ting og jobbe med taktisk, så er utstyret i orden som alltid. Og det skal manager få for… og før dommeren blåste ledet vi 1-0 der altså…

Overdale sendte meg melding tidligere på dagen, at han ladet opp med kylling og pasta, og tok et par timer i hengekøyen. Wisløff derimot, kjørte fire langwiener i lunsjen. Oppladningen til Bergskaug er jeg usikker på, men når han kom på Nadderud med en liten oransje Polo bag, var jeg sikker på at han skulle i svømmehallen. Og som vi måtte fortelle vår siste skanse, ta av deg hanskene før du hopper uti…

Det er jo alltid noen ting som dukker opp, og det er favoritt uttrykket til tidligere legende Axel Kolle. «Blir det låst» og «hvor skal verdisakene». Sigurd Roll mente at utlevert skjema måtte fylles ut, nærmeste pårørende, NAV-kontakt, arve liste, siste operasjon, osv… for så og legges i verdikassa.

Vi nærmer oss starten og det er Tiger Nils, løkkas bærebjelke gjennom alle år som har fått kapteinsbindet. Og det er vel fortjent. Når du ser på start syveren finner du bare legender, Bergskaug, Tiger, Batty, Eckmann, LP, Overdale og Eriksen. Jeg kan se de alle på tiltale benken i lusekofte, mens de fortsatt leter etter Manager. Men du verden for noen fotballspiller de var for bare noen år siden. Spørsmålet, er bare hva som er igjen… og om vi klarer og finne frem noen tidligere triks.

De førte 15-20 minuttene er det mye rart og god underholdning på Nadderud, og at Eckmann måtte ut etter bare 3 minutter med stein i skoen, setter vi på kontoen for uflaks. TV 2 studioet har alt av fotball eksperter på plass i studioet, og prøver og følge Løkka-Sagene samtidig som United spiller mot City. Her skal du ha tunga rett i munn… Kampen har rukket og blitt 21 minutter gammel når det er Sagene som klipper over den røde snoren, og åpner ligaen med 0-1 med et fint skudd. Men vi tar med at både Overdale og LP har hat gode muligheter til nettkjenning. Også Bergskaug da, som holder oss inne i kampen. Dette unge keeper talentet som altid har en finger med i spillet, noe han tidlig lærte på «Hit House» på 90 tallet. Han redder oss fra et par farlige situasjoner i denne perioden. Men noe mere enn det, skjer ikke den første omgangen, og lagene går til pause på 0-1.

I pausen er det god kok, og Løkka ser muligheter. Det loddes ut noen sesongkort, og fansen synger «Its only one fucking Bergskaug».

Det er dessverre Sagene som tar ansvar i andre omgang, og de øker ledelsen til 0-2, før LP setter Løkkas første scoring for sesongen, etter pasning fra kaptein Tiger. Det står 1-2 en god periode, og kampen vipper. Men når det først vipper, viper det til de grader Sagene sin vei, og når jeg spør dommeren etter kampen om han også hadde telt 7 scoringer, svarte han at han trodde det. Og selv om andre omgangen bare var 27 minutter og 40 sekunder, så tror jeg det er til vår fordel.

Brede Hangeland i TV 2 studioet, mener at Nye Løkka kan bite fra seg, men at vi må være mere presis i avslutningsfasen, og det skal vi ikke bare la ligge. Her må det bare nullstilles, og ny kamp neste uke mot Årvoll som vant 6-0 mot Alna. Det er viktig, vi må snu med en gang. Vi må se bak resultatet.

Vi må bare ta med oss det positive, og det er at Jølstad hadde lite og gjøre, vi har ting og jobbe med på feltet fremover, og vi scorer mål. Nå fikk jeg faktisk også akkurat fått bekreftet at manager har sittet i møter med klubbens styrtrike eier i morgentimene, og de gir prosjektet tid og øser inn ny millioner. De skal ha dette opp, og ønsker langsiktighet.

Knut Hartold mente at dette var god underholdning og har troa på nye Løkka, og før han stakk sa han «ikke send blomster til hjemmet».

Uansett Bærumsløkka skrev historie på Nadderud, sirkus Løkka kommer snart til et sted nær deg!

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21

 

Noen tanker om Løkka – fra nr 9!

Nyeløkka

(foto: Manager)

Løkka, kapittel 2  

Ja, så var vi i gang igjen. Det skulle ta nesten 25 år fra klubbens opprinnelse til manageren samlet oss på nytt. For noen av oss er dette en emosjonell opplevelse, og det må det settes ord på.

En liten rekapitulering: Mot slutten av 90-tallet begynte spillerstallen å slå sprekker. Jeg tror 2000 -sesongen må ha vært den siste der opprinnelige Fossum-gutter var i flertall. Årsakene var mange. Det var jusstudenter som tilbragte vel mye tid i Frokostkjellern, mens andre tok sjøveien til Middagsbukta. Det var etablering med kjerringer og unger. Det var høye smørbrød kombinert med lave sportslige ambisjoner. Det måtte hentes inn eksterne folk, men vi fikk også endelig Kenneth inn i laget. Vi hadde ventet en stund på at han skulle avslutte satsing i høyere divisjoner, og han begynte å bøtte inn mål for oss umiddelbart. Det hadde ikke toppspisser som Esben Eriksen og Preben Berg klart i samme grad. Hempkins tok plass i målet. Han var ofte sint. Noen av oss som hadde vært med fra starten fikk selvvalgte roller som gjestespillere.  Eller vi gjorde comeback.  Fred sa en gang at det er forskjell på legge opp og å gi seg. Selv hadde jeg vel tre eller fire comeback i perioden 2002- 2011.

Klubben hadde definitivt en downperiode noen år på 2000-tallet. Jeg husker en leir i Brønderslev der det knapt ble sparket en ball. Vi tilbragte hele lørdagen i en bowlinghall, der Rune Halvorsen tappet øl til seg selv i baren, før han skremte bort både pensjonister og unger. Bunnen ble nådd på managers suite på Color Line, da vi så p-film på storskjerm mens vi omgjorde teksten fra Kumbaya, my lord til «sug meg tom, Aylar», og stemte i alle mann. Klubben måtte til og med en tur ned i 6.divisjon, hvis jeg ikke husker feil. Samtidig ble det innført nye tradisjoner i forkant av kampene. I bunkersen på Løkka serverte manageren alltid formkake, både til dem som var i god og dårlig form.

Vi hadde sluttet å begrense humor og fleip til garderoben. For nå runget latteren stadig vekk oftere fra innbytterboksen på Nadderud, der Lal gjerne styrte showet. Noen ganger kunne det være vanskelig å la være å le mens man var på banen. Jeg husker Øivind kom inn mot slutten en gang, og klarte for en gangs skyld å unngå rødt. Han skjærer rundt meg på kanten, og vi får til et pent overlapp, Øivind og jeg. Da kommer det fra Faddy på linja: « Jon, du er på kant med ledelsen!»

Jeg spilte min siste Løkka-kamp på en hard kunstgressbane mellom  høyblokkene på Lindeberg i 2010. Det var definitivt ingen god opplevelse.  Jeg husker at dommeren løp både raskere og mer enn meg, og da er det på tide å begynne med noe annet, som Nils Tanum alltid sa. Jeg brakk også en finger under kampen, den fingeren jeg hadde tenkt å vise til dommeren fordi jeg stadig vekk ødela offsidefella fra backplassen min, noe han avslørte hver gang. På grunn av stekende sol under hele kampen valgte jeg også stort sett å oppholde meg i pasningsskyggen.

Da jeg gjorde noen gjesteopptredener på trening på Ila-gresset i 2011 ble jeg rundspilt av folk som hadde landskamper, vunnet Bundesliga og Champions League. Selv har jeg ikke vunnet annet enn et par enveis-cuper på Eiksmarka skole, og en gang midt på 80-tallet slo jeg TB og Kikkan i «danka» på garasjen i Otto Ruges vei. Fra en av treningene på Ila husker jeg særlig en suser fra Jan Derek som traff Tiger rett i pæra, og da tenkte jeg at han var ferdig. Men nei, Tiger har holdt det gående til den dag i dag, og er den eneste Løkkaspilleren som er bedre i dag enn på 90-tallet. Flott skjegg har han også fått. På en av treningene På Ila gikk det så fort at soneforsvar med sikring ikke lenger lot seg gjennomføre, som jo var det eneste som hadde fungert på den fengselsbanen.  Jeg lot meg trøste av at Axel Kolle mente tempoet var høyt. Trøsten var kortvarig, da jeg fikk vite at Kolle hadde vært fotballinvalid i 15 år.

I et referat fra en høstcup i Danmark i 95` skrev jeg at vi møtte et lag der det var flere måner enn stjerner. Nå er vi utvilsomt der selv. Løkkaspillerne har tilsammen produsert en 40-50 unger siden sist, og har tunge omsorgsoppgaver på fritiden. Skyversen blir vel første bestefar ut, ungene hans må vel være rundt 30 nå. For noen av oss har ikke livet endret seg like mye. Det har bare blitt mindre skyving og mer Urix. Og Øivind, han vil nok fortsatt helst se alle gutta oftere på Champions League-studio, og på barkrakkene på Tjuvholmen. For Horgans er vel for lengst nedlagt. Men vil egentlig manageren selv få tid innimellom kjendis-selfiene? Der er han pr. i dag i verdensklasse.

Spørsmålene før 2019 sesongen er mange: Er Allans lovens lengste arm fortsatt like lang? Vil TB trene med lue i juni? Hva gjør Ola J. når veddeløpene kolliderer med Løkka-kamp? Kommer Hartold og Einar Borthen innom garderoben?  Er «erste ball» fortsatt «frei»? Hvem får bindet? Vil Stigi bli kvitt hekseskudd, engelsk syke og beri beri? Vil vi fortsatt høre «den hadde gått inn på Fossum», når det bommes fra en meters hold? Hvor mange korsbånd og menisker går fløyten i løpet av året? Kommer Ankjellotti til å heade ballen en eneste gang? Og ikke minst:  Hvordan føles det å ligge i offside når man er snart femti år?

Nå får Lal ta seg av det skriftlige resten av sesongen. Han har tross alt 299 grunner til å ikke gå på jobben, i tillegg til å ha skrevet omtrent 299 kampreferater. Hvor lenge den andre Løkka-epoken kommer til å vare er umulig å spå. I den forbindelse husker jeg en kamp mot Speed på Fossumgrusen i 8. divisjon i 96`, da Fred stadig vekk ble fintet ut av en fyr som så ut som han var godt over 60. Vi får se om Fred holder like lenge. I den grad han tar E6`n fra Jessheim og bruker juristbeina sine til ballsparking med oss. Èn ting som er sikkert er at vi kommer til å trenge alle de 24 som er ført opp i stallen. Med de skrottene vi har nå burde vi egentlig hatt en 20-30 mann på linja til enhver tid. Ikke har vi egen naprapat lenger heller. Han fikk vel fyken for en del år siden.

Hilsen nr. 9, snart på vei til buss for bane.

PS!  Fikk vi egentlig noen gang svar på hva Hartold mente da han sa at kjerringa var «gæeærn i hyssingen»?

 

Jon Wisløff  #9

 

Bærumsløkka tok siste stikket!

manager2

 

18. Seriekamp; Wam-Kam – Bærumsløkka 3-4 (1-2)

Kalbakken kunstgress; 4 grader og kaldt høst vær.

Tilskuere; Til tider noen fra kjøkken vindu i blokka ved siden av…

Lagoppstilling:

4-4-2:

Arnfinn
Bydal –  Haave –  Wæhler – Morisbak

Gilbert – Dahle –  Hauger – Dan

Helstad – Sørensen

Benyttede innbyttere:
Oleg, Mathisen og Tiger

BB: Thorstein Helstad

Oppsumering:

Yes, Yes…

Vi snakker siste seriekamp for sesongen eller for alltid for Bærumsløkka, hvor skal denne sterke og rørende historien ende?

Torsdag kveld på Kalbakken mot Wam-Kam, er for mange baksiden av medaljen. Og det har de helt rett i, men samtidig står det om opprykk, sesongens siste kamp, eller Løkkas siste kamp for alltid…? Flere argumenter trenger man ikke for og stille 15 mann i midten av førti årene på Kalbakken akkurat denne torsdagen. Og om vi skulle tatt med et argument til, så har Wam-Kam allerede vunnet serien, og Løkka liker jo og slå de som tror de er best…

Wam-Kam fremstår som et litt rotete produkt. De har ingen fast hjemmebane eller garderobe, spiller i oransje drakter og har opphav fra puben Waldemars på St. Hanshaugen. Det blir som butikk-kjeden Nille, de har ingenting du trenger eller må ha. Men du verden så hyggelige folk…

Samtidig denne kvelden spiller Stabæk mot Fossum, og om vi slår Wam-Kam og Fossum slår Stabæk eller det bli uavgjort, så rykker også Løkka opp en divisjon. En divisjon som passer bedre for de som må gjøre leksene sine før de skal på kamp, og ikke for oss som snart blir kjørt av kommunen.

Kampen er i gang og det er Løkka som helt klart starter dette best, og etter bare 10 minutter er det selveste Thorstein Helstad som setter 0-1 så å si alene. Stor underholdning og god fotball fra en legende i Norsk Fotball burde vært pensum ikke bare på Kalbakken, og flere skulle funnet veien til kunstgresset denne kvelden. Nå kan det godt hende at flere prøvde og finne frem uten og lykkes, banen er nemlig godt gjemt blant fritidsklubber, kebabsjapper og blokker med inn glasset verandaer. Bjellesauene er samlet, det er bare og gi bort de første to verandaene så skal alle ha. Kiosk er forresten helt overflødig på Kalbakken kunstgress, det er nemlig flere åpne kiosker eller gatekjøkken bare meter fra banen, og det kan virke som kebab er valuta i området.

Thorstein Helstad er ikke ferdig med og vise storheter og setter like gjerne 0-2 etter pasning fra Hauger. Vi snakker kvarteret spilt og Løkka har godt tak på oppgjøret. Så godt tak at jeg mener at Lindmo og Skavlan burde revurdere gjestelistene sine, det er dette folket vil ha, de bare vet det ikke selv. Alle som er glad i fotball hadde storkost seg på Kalbakken denne kvelden. Kombinasjonen kunst, toppidrett, idrettsglede, breddefotball og fest i helgen er vanskelig, men ikke umulig… her har mange mye og lære.

Før dommeren finner ut at første omgang er over, så skal Wam-Kam sette en redusering, og vi går til pause med 1-2 og resultatet fra før sommeren kommer snikende i tankene. Da ledet nemlig Løkka 2-0, men tapte 3-2 til slutt. Skulle det bli slik igjen…? Da er det godt at vi har spillere som Sven Morisbak, klokkeklar i meldingene og alt han gjør er nøye gjennomtenkt, han tenker utenfor boksen og gjør de små tingene som bidrar til at det ikke er tilfeldig at akkurat han blir best. Han oser autoritet og slikt smitter gruppa. Alle kan bli et godt betalt fotball-produkt om de gidder, men jeg brant for læreryrket og dessuten er jeg litt hjemmekjær sier Morisbak til Eurosport i pausen.

Andre omgang er noe jevnere og Wam-Kam er så absolutt med på notene igjen, og eimen av kebab har virkelig nådd kunstgresset. Mørket har senket seg og dugget legger seg på baggene som ikke hadde noen garderobe og stå i. Trioen Mathisen, Tiger og undertegnede prøver og holde varmen med mange gode kommentarer, og Tiger varmer opp og tar av seg til shorts… jeg tenker «skal han kjøre hjem i shorts» men han skulle spille. Og det skulle jo selvfølgelig bare mangle, mannen har vært med i klubben i 22 år, og spilt seg bedre for hvert år. Om du ikke blir legende av det, så blir du det aldri.

De siste 25 minuttene av dette oppgjøret er underholdene fotball, spesielt for det nøytrale øyet. Noe det ikke var noen av denne kvelden. Wam-Kam setter 2-2 og vi er akkurat like langt, dessuten har de tatt over mere og mere de siste minuttene. Men så har Løkka et ess i ermet, og det er Oleg. Han har skiftet i bilen til manager, og av erfaring er det vanskelig og skifte i bilen. Håper han har laget noen «morsomme» snaps fra dette, og her får jeg mange bilder i hodet, jeg bare må få bort.

Uansett, Oleg bærer ikke preg av at han har skiftet i bilen og setter 2-3 på et nydelig skudd og Løkka er igjen i føringen. Nå er det Løkka som igjen er på et par gode visitter, men det er allikevel Wam-Kam som setter 3-3 når det bare gjenstår noen minutter av dette. De som har sett på dette fra kjøkken vinduet på Kalbakken, har virkelig fått god underholdning til kveldsmaten. Og det blir ikke noe mindre underholdene av at Løkka får straffe i det 90 spilleminutt.  Og hvem andre enn Jan Derek Sørensen skal sette dette. Han er jo en gutt oppvokst på Romsås, så han skulle kjenne omgivelsene godt. Et litt historisk straffespark, fra Romsås til Bundesliga via Lerkendal for så å sette 3-4 på Kalbakken på overtid i 5 divisjon. Den boken kan vi skrive en dag…

Selvfølgelig ble det scoring, og Løkka vinner toppoppgjøret 3-4 og gudskjelov vant også Stabæk over Fossum, slik at Løkka slipper en eventuelt 4 divisjon neste år. Vi gratulerer Wam-Kam og Stabæk med opprykk, det er vel fortjent. Samtidig må ikke Fossum gi opp, prøv igjen neste år gutter. Puss tennene ordentlig og drikk masse melk.

Sirkus Løkka pakker ned og hva som skjer neste år er ikke godt å vite, selv om ryktene sier at dette var den siste sesongen? Uansett vil jeg bruke anledningen til og takke vår utskjelte manager. Man kan si mye om Manager Øivind Gulbrandsen, men all den tiden og engasjementet han har lagt i denne klubben og laget er helt utrolig. Folk har vel tenkt at han har gjort mye for Bærumsløkka, men han har ikke gjort mye, han har gjort alt og er Bærumsløkka… og det er akkurat slike folk som skaper idrettsglede for andre, verden er avhengig av. På vegne av alle som har spilt og spiller i Løkka vil vi si TAKK!

Om eventyret er over eller ikke, får tiden vise. Vi trenger i alle fall en fest… og da er det fort gjort å være overtent.

Ja, hva skal jeg si… skal noen ha noe på polet, og kan siste mann slå av lyset.

Bærumsløkka – Fordi vi er best!

løkkaløkka

# 21

 

Løkka på vinnersporet igjen!

VINDEREN

 

17. Seriekamp; Bærumsløkka – Vinderen  6-2 (3-1)

Nadderud kunstgress; ca. 12 grader og oppholdsvær

Tilskuere; Familien Sørensen og Ola Jakobsen (Ola gikk i pausen)

Lagoppstilling:

4-4-2:

Arnfinn
Bydal –  Tiger –  Wæhler – Morisbak

Dahle –  Strand –  Hauger – Dan

Karlsen – Sørensen

Benyttede innbyttere:
Oleg, Hartmann, Mathisen og Nordraak

BB: «Futsal» Karlsen

Oppsumering:

Yes, Yes…

Vi snakker fotball og seriekamp…. etter at Løkka dessverre måtte gi en «walkover» for et par uker siden, og et tap sist mot Frigg 3, var det tiden for og få skuta på rett kurs igjen.

Denne torsdagen var det Vinderen som skulle finne frem til Nadderud for og spille ball. Jeg må faktisk innrømme at jeg er overrasket over at Vinderen har et fotballag, jeg var sikker på at Vinderen bare var en rens og skjorte service og et T-bane stopp. Men der tok jeg feil gitt… Etter og ha fordypet meg i Vinderen, har jeg jo skjønt at både India og Kina har ambassadør-boliger i strøket. Dessuten er vaffeljakker, Range Rover og Gordon Setter et «must» for og få innpass i dette lille, men artige miljøet. At rens og skjorte servicen går så det griner, kan jeg jo forstå, for hvem i all verden vil ha skrukkete skjorte under vaffeljakken nå midt i jakta?

Løkka som nevnt etter en «walkover» og et tap sist, kom til Nadderud for og snu kjerringa, og med et mannskap som var klar for og vise muskler. Vinderen hadde ikke det beste utgangspunktet, de er sist på tabellen og nedrykkspøkelset ligger over Vinderen som en gammal hore de aldri blir kvitt. Unnskyld,…prostituert sier de vist på Vinderen, beklager!

Om det er miljø partiet de grønne eller bare ren kameratskap som gjør at Vinderen, faktisk kommer flere i en bil, vet jeg ikke. Men når jeg ankom Nadderud, kom det en stasjonsvogn hvor det bare ramlet ut fotballspillere. Du vet den følelsen når du prøver å telle, men klarer det ikke og du ser på bilen og tenker hvordan i all verden har alle de fått plass inni den… de kan ikke ha vært så mange flere enn 13 i alle fall, for de hadde bare 2 innbyttere. Det blir litt sånn… vi bare stabler alle inni, også er det han nærmest rattet som kjører.

Vi nærmer oss kampstart og Vinderen gutta har så smått fått igjen blodsirkulasjonen, og Løkka gutta er topp motivert etter Managers garderobe prat, igjen handler det om motivasjon, jobbe for andre, blø for drakta og være fokusert på arbeidsoppgaver. Eller kort gjenfortalt; Gutta, i dag skal vi vinne. Vinderen har ingenting og spille for, men det er sikkert alltid moro og slå Løkka.

Praten gir uttelling og etter bare 2 minutter er det nyinnkjøpte «Futsal» Karlsen som setter 1-0 etter nydelig innlegg fra Sørensen. Og løkka har akkurat fått den starten de ønsker. Men Vinderen vil være med og setter 1-1 etter litt klabb og babb foran løkka målet, bare minutter etterpå. Det er 20 minutter spill nå som ikke resulterer i noe, Løkka er laget som helt klart fører kampen, og Sørensen setter 2-1 etter et skudd fra langt hold. Vinderen keeperen er ute av målet, og Sørensen bare setter ballen i tomt mål fra 30 meter. Før pause er det igjen «Futsal» Karlsen som setter 3-1. Han dedikerer scoringen til sine besteforeldre som han også har tatovert brudebildet fra 1962 på låret… denne Karlsen altså, er i ferd med å vinne publikums hjerter.

I pausen er det god kok, kaffe og seigmenn. Og ingen bryr seg om at TV3 kjører premiere på sesong 4 for Eventyrlig Oppussing, eller at Frank Løke føler seg dolket i ryggen.

Andre omgang er egentlig en «copy/paste» av førsteomgang. Det tar bare noen minutter før «Telia kongen» Gilbert setter 4-1, og viser seg frem for familien Sørensen. Men så er det Vinderen Rens og skjorte service som ikke gir seg, og setter 4-2 rett etterpå. Dette var ikke den råeste scoringen jeg har sett, og Arnfinn, Løkkas keeper hadde sikkert gjort det på en annen måte om han fikk sjansen igjen. Det fikk han altså ikke… og vi snakker 4-2.

Også, mine damer og herrer, det er klart for Glenn Hartmann, gi han en god applaus… han setter 5-2 på et skudd som det ikke fins ord for. Du må være der for å oppleve, og det var du ikke… for det er bare kona til Sørensen som kan drømme om den scoringa i noen år fremover. Som Hartmann selv sa i garderoben etter kampen, beklager Gilbert, det var ikke meningen og stjele oppmerksomheten fra scoringen din.

Vi tar med oss at på stillingen 5-2, kommer det en kommentar fra Vinderen rens og skjorte service sin keeper… «Jævlig bra jobba Kjetil, vi pisser på dem…». Mulig det var litt trangt i bilen til kamp, men jeg må bare beundre måten denne keeperen ser ting på. Der har vi alle noe og lære…

6-2 settes av Sørensen selv, kun for og fortelle familien at han fortsatt kan hvis han gidder, eller som Northug ville sagt «Kem æ Kongen».

Sirkus løkka pakker sammen etter 3 gode og fortjente poeng. Og når vi nå ser på tabellen, er den siste runden neste torsdag en thriller av en avslutning. Løkka møter Wam-Kam borte som allerede er seriemestere og rykker opp. Mens Stabæk 3 møter Fossum. Og tabellen sier følgende før siste runde: Wam-Kam 36 poeng, Stabæk 30 poeng, Løkka 29 poeng og Fossum 28 poeng. Det betyr at både Stabæk, Fossum og Løkka kan rykke opp… mest sannsynlig vil ikke Løkka ha plassen, men hvor morsomt er det ikke og ringe til Fossum og spørre om det kunne passe og spille i 4 divisjon… for da kan de åpne kiosken igjen.

Pressen skal selvfølgelig ha tak i Karlsen, Sørensen, Hartmann, Playboy Dahle og Manager etter kampen. Alle vil ha en bit av dem, og de selger godt…

Selv gikk jeg ut på parkeringsplassen for å se logistikken inn i bilen, og om Vinderen hadde en plan om rekkefølgen. Men jeg kom dessverre for sent… men journalisten jeg traff utenfor mente de gikk inn i en nærmere 3-5-2 formasjon, de forduftet like fort som de kom. Og det eneste som lå igjen var dritten fra en Gordon Setter.

Skal du se en fotball kamp i år, bør du komme på Linderud kunstgress neste torsdag, da blir det vilt og kanskje skal det skrives historie!

Bærumsløkka – Fordi vi er best!

 

# 21

løkkaløkka

Mørk kveld for Bærumsløkka!

lillet

 

14. Seriekamp; Bærumsløkka – Lille Tøyen 1-2  (1-0)

Nadderud kunstgress; 14 grader

Tilskuere: David Moir og Christopher Vanay

Lagoppstilling:

4-4-2:

Gulbrandsen
Mathisen – Overdale – Wæhler – Morisbak

Gilbert – Strand – Oleg – Dahle

Sørensen – Tiger

Benyttede innbyttere:
Karlsen, Hartmann og Kaspersen

BB:  Toppen Bech

Oppsumering:

Yes, Yes…

Neida, så vi bare stikker en tur på Nadderud da, også taper vi 1-2 mot Lille Tøyen… en torsdags kveld i august.

Hvis vi regner med oppmøte ca. 45 min før kampstart, også legger vi på 15 minutter for å komme seg til kamp. 2 x 45 minutter + pause, også en time hjem igjen… det blir ca. 4 timer pr mann. Også var vi 15 stykker, det blir 60 arbeidstimer det… og hvis vi legger på Manager sine 295 timer for trykking av drakter, og alt annet… så er det bare Heimevernet som er i nærheten av og kaste bort like mange timer på svært lite.

Kort fortalt; Vi kommer, skifter, varmer opp og spiller mot Lille Tøyen. Vi leder 1-0 til pause ved fin scoring av Oleg. Og taper 1-2 ved fulltid…

Spørsmål?

 

Jeg må nesten stikke jeg, sliter litt med tiden i dag!

Bærumsløkka – Fordi vi kommer sterkere tilbake!

 

# 21

 

Bærumsløkka for store for Fossum!

fossum2

 

13. Seriekamp; Fossum – Bærumsløkka  2-3  (1-0)

Fossum kunstgress; 13 grader og fin kveld for fotball.

Tilskuere: Sjelden vært så god kvalitet på tilskuerne. Jørgensen, Kolle, LP, Nordraak, Hartold, mor og far Bydal for å nevne noen. Men her er mange savnet, hvor var du når Løkka slo Fossum?

Lagoppstilling:

4-4-2:

Rekdal
Gilbert – Haave – Wæhler – Morisbak

Bydal – Strand – Sørensen – Hunstok

Karlsen – Tiger

Benyttede innbyttere:
Dahle, Oleg, Helstad, Hartmann og Lal

BB: Jan Derek Sørensen

Oppsumering:

Yes, Yes…

Vi snakker toppoppgjør i 5 divisjon på Fossum kunstgress, et ungt Fossum-lag som før sommeren måtte reise slukøret hjem fra Nadderud uten poeng, skulle de klare det på eget gress da?

Dette er for noen et nostalgisk møte, Manager, Tiger og undertegnede startet sin fotball karriere nettopp på Fossum-banen, om man kan kalle det en karriere. Det var den gangen natur-gressbanen kun var ment til A-laget, kiosken var alltid åpen og folk møtte opp for og heie. Selv syklet jeg alltid opp for og se på A-laget til Fossums hjemmekamper, med småpenger nok til en vaffel og en brus. Og vintertreningene ble unnagjort på grusbanen med is-pigger og den oransje vinter-ballen fra select.

Man kan vel si at Fossum har litt av grunnen til at Bærumsløkka ble til i 1996. Det var lite tilbud til spillere som ikke var gode nok for A-laget, og få fikk det tilbudet den gang, nå var vi sikkert ikke gode nok heller… men den gang besto Bærumsløkka av spillere fra Fossum og lokalmiljøet rundt. Vi kan ikke unngå og nevne Anders Omdal sitt engasjement den gangen, og selvfølgelig Manager Øivind Gulbrandsen for at nettopp Bærumsløkka Fotball Klubb ble stiftet og fortsatt holder på..

Fossum har liksom alltid prøvd å få det til på fotball banen, med både Drillo og Høgmo som tidligere trenere. Spillere som jeg husker enda, Sveen, Teigland og sjefen selv Øyvind Huse, fantastiske spillere den gangen. Men de har liksom vært litt som Kongsvinger, aldri helt fått det til. Som en i «klanen» sa i 1999, etter at Kongsvinger hadde prøvd og rykke ned 17 ganger fra eliteserien, endelig klarte de det. Gratulerer…  Nå har aldri Fossum vært i den øverste divisjonen, noe de heller aldri klarer, men vi må vel si at de aldri fikk det helt til. Det skal sies at Fotballen i Fossum har blitt byttet ut med skiskyting og julemarked på klubbhuset, og det blir sjeldent gode fotballspillere av julemarked.

Forresten, jordbærluer er helt ut, til alle dere som skal strikke til julemarkedet, lag vaffelrøre isteden. Hvem faen er det som vil se ut som et jordbær med ryggsekk på vei til skolen?

Løkka kommer til Fossum-banen med en god følelse, selv om hjemme-tapet sist står uten noe særlig god forklaring. Men i fotball er det ikke alt som må ha en forklaring, noen ganger bare går det ikke… selv om Patsis med flere er skadet, stiller Løkka et solid og godt mannskap. Eneste nytt er debutanten Fredrik Karlsen, som får tillit fra start. Ellers har du hørt om de fleste før, ikke det at du ikke har hørt om Karlsen, og det har du helt sikkert gjort om du følger godt med på Italiensk Futsal – og hvem gjør ikke det…

Når man ikke vet helt hva man skal kalle det, brukes ofte jevnspilt eller at det vipper frem og tilbake. De første 20-30 minuttene av kampen er i den kategorien, og nødblussene fra hjemme supporterne går ikke av før ca. halvtimen spilt, da en av Fossum guttene setter 1-0 etter et fint angrep på høyre siden. Akkurat der fikk de det til.  Løkka har også et par muligheter, og vi tar med oss at Legenden Tiger Nils har et par muligheter uten at historiebøkene endres vesentlig. Men han får skryt av tilskuerne, og han er en spiller som tross alt har spilt seg bedre med årene. Og hvem hadde trodd at han skulle spille serie fotball på Fossum kunstgress i 2018?

Det står 1-0 til pause, og alle som har en H på midtukekupongen har troa på at dette kan gå veien… samtidig er det en junior som skytter 5 blink rett ned på stående bare noen meter bortenfor i jordbærlue… det gror virkelig i skiskyttermiljøet om dagen.

Andre omgang vil jeg si er Løkka sin omgang, vi kommer ikke utenom Oleg. Vår latviske perle og ballkunstner som tar ansvar, og lager tilværelsen vanskelig for de ny klekkede Fossum guttene. Og etter 13 minutter av omgang er vi like langt, Oleg setter 1-1 etter et fint skudd nede i hjørnet. Og ikke nok med det, han fikser 1-2 bare 10 minutter etter dette og Løkka er i føringen i Fossums egen legegrind.

Fossum har sine sjanser de også, men lykkes ikke helt som vanlig. I fotball er det slik at du må score på sjansene dine, og som Morisbak så fint har sagt det. Scorer du et mål mere enn de andre, så vinner du. Den gutten kan vi lære mer av, tenker jeg… Vi tar med at Thomas Haave tar på seg et rødt kort omtrent midt i omgangen, etter å ha felt en Fossum spiller på vei igjennom. Jada, det er i gråsonen for usportslig men samtidig er det ingen som bryr seg… det er såpass rutinert og pent utført, og når sjansen bare blir sløst bort, kan Fossum bare takke seg selv. Og når kaptein Thomas Wæhler setter 1-3 på en corner med bare 10 mann på banen, er alle enige om at dette er Løkkas sin kamp. Og Fossum sliter med Bærumsløkka, som alltid.

Han med jordbærlue og H på midtukekupongen, skjønner at slaget er tapt, og selv om Fossum reduserer til 2-3 og lager «god kok» de siste 3 minuttene, blir dette før tøft for et Fossum lag ingen vet hvem er. Men de skal få for innsatsen og oppmøte, ikke gi opp, stå på gutter… plutselig åpner kiosken en dag igjen og noen kanskje setter seg på sykkelen for å se på.

Med denne seieren tar også Løkka andre plassen på tabellen, en plass som gir opprykk. Fossum blir skjøvet ned på tredje plass, en plass ingen snakker om.

I dag må vi nevne alle gutta. Fireren bak med Legenden Telia- Gilbert, Haave, Wæhler og Morisbak som gjør livet surt for alle som skal opp til Engelsk muntlig neste år. Sørensen, Oleg og Strand som faktisk ikke har gjort annet i livet enn å spille ball, og det syntes. Bydal og Hunstok som til tider gjør narr av motspillere med stadig nye finter. Futsal Karlsen, Tiger Nils og Helstad som i alle fall gjør så godt de kan. For en gjeng og for et lag. Innbyttere som kommer inn og dominerer spesielt Oleg i  dag, vi tar med Hartmann også, som bare kontrollerer dette inn som om det skulle være så vanskelig. Manager utroper Sørensen til BB, og det er fult fortjent… for en fotball legende.

Om en epoke er over eller om ringen er sluttet, er ikke godt og si… James Bond ville mest sannsynlig bestilt seg en dry martini, shaken not stirred, Ethan Hunt eller Tom Cruise ville sagt «mission complete».. i Bærumsløkka – er vi ikke så opptatt av det å delta, vi vil bare se bra ut når vi vinner!

Bærumsløkka – Fordi vi er best!

 

# 21

 

Fagerborg sterkest på Nadderud!

Fagerborg2.jpeg

 

12. Seriekamp; Bærumsløkka – Fagerborg 2  0-4  (0-2)

Nadderud kunstgress; 14 grader og starten på høsten

Tilskuere: Hartold og et par andre

Lagoppstilling:

4-4-2:

Rekdal
Gilbert – Haave – Wæhler – Morris

Bydal – Sørensen – Hauger – Dahle

Helstad – Patsis

Benyttede innbyttere:
Dan The Man, Hartmann, Hunstok og Oleg.

BB: Vet ikke…

Oppsumering:

Yes, Yes…

Det var et sultent Løkka lag som skulle vise knotter på eget gress denne sensommer kvelden. Og et sikkert høsttegn er når seriefotballen i 5 divisjon er i gang igjen. Og hva er vel mer underholdende enn halv-gamle menn i like fotballdrakter, som får ut dagens frustrasjon på medspillere når pasningene ikke sitter der de skal… eller når dommeren blåser en feil offside. Det er fascinerende…

At løkka stiller 19 mann klare til kamp og at manager kommer med helt nytt draktsett, tror jeg bare vi setter på kontoen for overtenning.  Det er lett og bli overtent etter mange uker med sol, sommer, bading og utallige mil bak rattet i Europa, eller hva manager?

Uansett, det var stor spenning knyttet til dagens lagoppstilling, og pressen har ikke skrevet om annet den siste uken. Det var ikke de helt store endringene fra det vanlige, bortsett fra debutanten Simen Bydal. Han ble kjøpt i sommervinduet, og han har vært i kikkerten lenge. En spiller Løkka virkelig måtte åpne lommeboken for å få tak i, og presset blir ikke noe mindre av den grunn. Enda større press legger manager på seg selv, etter og slippe debutanten ut fra start etter bare 2-3 treninger. Smart sier noen, galskap sier Eurosports ekspert kommentator.

Dagens motstander Fagerborg 2, ble slått 2-1 i møtet før sommeren, men rart nok har det lite og si når dommeren blåser i gang en ny kamp. Og til deg som er usikker, alle fotballkamper starter på 0-0, det er 11 mot 11  i 2 x 45 minutter.

Kampen er kun 1 minutt og 19 sekunder gammel når det er gjestene som setter 1-0 etter et fint angrep. Løkka er ikke helt med, og det kan virke som et par av gutta fortsatt står i resepsjonen for og gjøre opp regninga etter sommeren. Jeg vet ikke hva som er tyngst jeg…

Bare noen minutter etter dette blir dessverre Rektor Torgersen sparket i beinet, og må ut. Noe som også gjør at undertegnede setter seg i bilen med rektoren til Bærum Sykehus for nærmere sjekk. Vi finner fort tonen i bilen, og diskuterer om dette er brudd eller ikke. Det er en noe nervøs rektor som begynner og tenke praktisk, og stiller seg selv spørsmål, hva om det er brudd…? Dessuten har han jo lovet kollegaene sine og bli med på fredagspils i morgen, noe han ikke har vært med på de siste gangene. Og det er riktig tenkt Torgersen, det skal tross alt være litt avstand fra rektor til de andre kollegaene, men det er dette med og finne balansen. Og jeg merker tydelig at også rektorer bare er mennesker.

Vi ankommer Bærum Sykehus, og får både rullestol, smertestillende og god service. I det Torgersen og jeg like gjerne kunne laget en scene til «Brokeback Mountain 2» på Bærum etter å ha funnet den gode samtalen, setter Fagerborg 0-2. Da jeg ikke så scoringen, kan jeg heller ikke gi noen direkte forklaring. Men like før dette hadde Løkkas publikumsfavoritt Sørensen et stolpe skudd, som like gjerne kunne gitt 1-1. Men slik gikk det altså ikke, og det er jo dette som gjør fotball spennende og irriterende.

I det løkka går til pause på 0-2, og manager har en utfordring… er det løs fleiping på Bærum Sykehus og vi blir sendt til røntgen og tatt pent hånd om. Legen og jeg prøver og roe ned Torgersen, med at de har kommet utrolig langt, når det gjelder proteser. Du ser nesten ikke forskjell, og dessuten kan det i mange tilfeller gjøre livet lettere. Bare tenk på alle handikapp parkeringene som finnes, og har du noen gang sett en handikapp parkering langt fra hovedinngangen…?

Torgersen.jpg

 

Hva som blir sagt i pausen vet jeg faktisk ikke,  men om jeg skulle tippe, så må det ha blitt sagt noe slikt – hvis vi slipper inn 2 mål til i andre omgang så taper vi 0-4, og har to jevne omganger, kjør på gutter…?

I det Fagerborg setter 0-3, kommer en glisende Torgersen ut fra røntgen, og du ser lettelsen på 100 meters avstand. Du kan se at han allerede tenker på morgendagen, og om det lar seg gjøre å dra på fredagspilsen. Legen og undertegnede er ikke like optimistiske, og sier at i mange tilfeller ser man ikke brudd på røntgen med en gang, og at det beste ville vært med et par dagers karantene.

Vi er selvfølgelig alle lettet og legen konstaterer at dette blir bra, ikke brudd, ha beinet høyt og god tur hjem. Stemningen i bilen mot Nadderud er nydelig og vi kunne kjørt langt denne kvelden, at Fagerborg setter 0-4, kan ikke Torgersen og jeg bry oss mindre om… og i det vi parkerer utenfor garderoben på Nadderud er kampen akkurat ferdig. Sirkus Løkka taper første kamp i høstjakta, mot et Fagerborg som mest sannsynlig hadde med noen spillere fra sitt første lag. Men det hadde jo vi også…

Manager har et forklarings problem etter og ha brukt mye penger i sommervinduet, og kaptein Wæhler mener at vi taper for et bedre lag. Sørensen sier at vi mister ballen for mange ganger i posisjoner som er avgjørende, og får kontringer imot. I det flere av gutta endelig kommer seg til resepsjonen og for gjort opp regninga, de blir ønsket velkommen tilbake neste år og spurt om de har tatt noe i minibaren. Playboy Dahle bare gliser, for ingen vet at han har tatt en cola uten og si i fra…

Sirkus Løkka pakker sammen, og må tenke fremover. Neste Torsdag er det nye muligheter, og 0-0 igjen. Tross alt er det Torgersen som gliser bredest på veien hjemover…

Bærumsløkka – Fordi vi kan!

 

# 21

 

Løkkatap gir spenning i serietoppen!

Løkka WamKam

 

9. Seriekamp; Bærumsløkka – Wam-Kam 2-3 (1-2)

Nadderud kunstgress; 21 grader og nydelig dag for fotball

Tilskuere; 4 og da har jeg tatt med sjefen selv, Morisbak senior…

Lagoppstilling:

4-4-2:

Rekdal
Tiger –  Haave –  Wæhler – Morisbak

Oleg – Strand  – Hauger  – Gilbert

Sørensen – Kim-David

Benyttede innbyttere:
Mathisen, Dahle og Kaspersen

BB: Andreas Hauger

Oppsumering:

Yes, yes…

Vi snakker toppoppgjør på Nadderud denne kvelden og det er guttene fra Wam-Kam som skal finne veien til Bærum. Ja da, det er helt riktig… navnet er Wam-Kam, ikke Ham-Kam.

Her snakker vi om noen riktig artige karer som etter noen halvlitere på Waldemars Cafe på St. Hanshaugen startet fotball klubben Wam-Kam. Altså en forkortelse for Waldemars-kammeratene, og etter navnet og dømme skulle jo dette være ren plankekjøring. Rart hvordan fotballklubber oppstår etter noen øl på en pub, men det er jo enten fotball eller damer som er hovedingrediensene, og da er vel alternativet fotball, noe enklere og dra i gang. Det var i alle fall det for kammeratene til Waldemar.

Wam-Kam har funnet veien til Nadderud og er klar for kamp, i det Løkkas stjerner ankommer stadion. Og når Løkka går ut av spillerbussen som har plukket dem opp på hotellet, så er det; høretelefoner, fine skreddersydde dresser, slapp holdning men konsentrert, lite fokus på kameraer, nesten ingen selfies og de aller største stjernene har bare med seg toalettmappa under armen og later som om dette er det vanligste i verden, og at alt presset er lagt igjen på hotellet. Nei da… løkkas yndling Fredrik Gilbert syklet faktisk, også låste han sykkelen til gjerdet. Og på Nadderud var det god plass til og låse sykkelen til gjerdet, men han tok av seg hjelmen før han gikk inn i garderoben da. Han skiftet hjemme også, akkurat som du husker fra du var liten.

Manager hadde tidligere på dagen prøvd lunsjen på Lysaker Brygge i solen og klekket ut en sikker plan. Og da er det jo synd at spillerne selv endrer lagoppstillingen som blir presentert, da de mener oppstillingen til Manager ikke er helt 100… nå er det jo mange år siden Manager mistet garderoben, så et par endringer fra eller til spiller jo ingen rolle. Rart det der med at trenere må gå når de mister garderoben, Bærumsløkka leder serien og Manager leter etter garderoben enda… dessuten har han byttet ut garderoben mange ganger, men denne garderoben er så god at det er vanskelig og bytte den ut. Med andre ord, er du en dårlig trener, så finn den beste garderoben, da vinner du uansett.

Det er løkka som har et lite overtak i starten av kampen, og triller mye ball og kommer til et par store muligheter. Løkka burde så absolutt ha omsatt noen av disse muligheten til scoringer, men slik går det ikke. Men etter ca. kvarteret ut i omgangen får vi frispark på 18 meter. Det er Sørensen og Hauger som stiller seg opp, og da vet jo vi som har fulgt med en stund, at dette blir scoring. Sørensen setter 1-0 etter et nydelig skudd over muren og i motsatt hjørnet for keeper.

En nydelig scoring fra en av Norges største fotball legender gjennom tidene, Jan Derek Sørensen. Pub gjestene som ser kampen direkte på Waldemars Cafe på St. Hanshaugen, setter peanøttene i halsen, og han som ser på fra pissoaret søler litt på buksa uten at han bryr seg nevneverdig.

Løkka har en veldig god periode, og de første 30-40 minuttene bør de avgjøre dette, men ballen vil ikke i mål og da er det Wam-Kam som reduserer i Løkkas gode periode og litt ufortjent etter spillets gang. Det står uansett 1-1 og like langt. Og ikke nok med det, bare minutter før pause er det et godt Wam-Kam angrep på høyresiden etter noe slapt forsvarsspill fra Løkka, som blir et fin innlegg som fører til 1-2 ledelse til pub-gjestene. Dommeren blåser til pause og vi snakker 1-2 til Wam-Kam.

I pausen er det «Happy Hour» på Waldemars, og stemningen tar seg stadig opp. Toaletter begynner og bli opprettet lokalt og flere av gjestene mister noe av lyd og bilde…

Andre omgang er en fin fotball kamp, det er to gode lag som spiller fotball og det er mange gode prestasjoner. Og det skal sies at Wam-Kam har flere farlige muligheter til og øke ledelsen, og til tider er de farligere enn Løkka når de kommer med mange foran mål. Men så dukker vår latviske stjerne Oleg, opp foran mål på en corner, og setter 2-2 til enorm gledes jubel fra de 4 oppmøtte. Dessverre for Løkka er dette kortvarig, for Wam-Kam setter 2-3 etter et nydelig angrep og innlegg som settes på hodet, og igjen er det Wam-Kam som jubler høyest.

Det blir ingen flere mål, og det er Wam-Kam som stikker av med 3 poeng. Vi skal gi skryt til kameratene som spiller en god kamp, og scorer 3 mål og sånn sett vinner de jo fortjent, de scorer flere mål enn oss, og det er jo det fotball handler om.

På Caféen på Haugen, bestilles det øl over en lav sko, og stemmingen er på briste punktet, og du ser ikke ut på grunn av dugg…  Det kan virke som om pub eieren har mistet puben. Og det kan jo være hakket verre enn garderoben i mange tilfeller. Så det er jo fordel Manager…

I dag må vi trekke frem Andreas Haugers mange nydelige pasninger, som kommer akkurat der de skal. Lars Ivers innsats på midten, Wæhler som styrer bra bak selv med 3 mål i sekken. Også frisparket til Sørensen da, Manager har det på video, så det er mulighet for flere og få det med seg.

Vi taper kampen, men ser ingen grunn til og henge med hodet, vi kunne avgjort dette i første omgang, da var vi best, og det skal vi gjøre når vi møter Wam-Kam på puben. Det blir Hauger som får BB i dag, tross tap. Men han har det lille ekstra i dag… som ville sendt han til Oslo om det var Idol eller X-factor.

I dag er det vanskelig og være Wam-Kam spiller og gå uforstyrret på St. Hanshaugen, det er fotball feber på haugen, og alle skal ha en bit av de oransje trøyene. Moro for gutta og slå selveste Løkka på bortebane, og vi syntes dere var gode og spiller fin fotball, men noe «lovprising» kan vi prate om etter sommeren, ref. www.wamkam.no  Puben trenger definitivt påfyll av øl, og lett renovering. Men du verden for en forestilling, det er dette man lever for….

Sirkus Løkka pakker sammen, og neste torsdag er det nye muligheter, hold av dagen, det blir vilt…!

Bærumsløkka – fordi du trenger forbilder!

 

#21